Klinisk master i Aarhus

God morgen til fine psykologistudenter og alle andre fine!

Helene Skaarnes er på sitt første semester på klinisk master i Aarhus, og vi har vært så heldige å få henne til å skrive et innlegg om hennes studiehverdag. Innlegget består av alt fra skolefag og viktig informasjon til fritidsaktiviteter og idretter man kan holde på med. Derfor anbefaler vi på det sterkeste å lese Helenes ord om Aarhus som studentby.

«Hei!
Mitt navn er Helene, jeg er 26 år gammel og for øyeblikket går jeg kandidatutdannelsen i psykologi i Århus. Før dette ble jeg uteksaminert med en bachelor i psykologi fra høgskolen i Lillehammer. Denne typen master som jeg går, gir deg rett til en 2 års lisensperiode som klinisk psykolog i blant annet Norge og Danmark, og etter dette kan man søke om autorisasjon som psykolog.

Det å være student i Århus er ganske annerledes enn det å studere i Lillehammer. Den største og vanskeligste forskjellen er nok at nesten all undervisning foregår (ikke overraskende) på dansk. Dette gjør at det ikke alltid er like lett å få med seg alt som blir sagt i forelesningene, men heldigvis går det ganske raskt å komme seg inn i dansken, så lenge man ikke gir opp.

En ting jeg liker veldig godt med studiet er at det er flere muligheter til å lære om ting man selv synes er spennende, sammenlignet med for eksempel i Lillehammer. Selv om man i det første semesteret ikke har noen valgfag, kan man velge, eller ønske seg, seminarer innenfor de ulike fagene man har. Her har det vært mye forskjellig å velge mellom, og mye interessant. Derfor vil man ende med noe spennende selv om man kanskje ikke alltid får førstevalget oppfylt. Jeg skal blant annet ha barneklinisk intervensjonsmetode og nevropsykologiske undersøkelser for voksne.

Til min store glede har vi ingen firetimers skoleeksamener (i hvert fall ikke i løpet av første semester). Her er det hjemmeeksamen i klinisk psykologi, og én gruppeeksamen med framlegg i forskningsmetode. Dette gjør at man slipper de vanvittig lange dagene på lesesalen med pugging. I tillegg kan man i stedet kose seg med pensumet, og lese fordi det er spennende. Denne forskjellen gjør også at man har tid til å drive med ulike sosiale aktiviteter. Det finnes mange ulike klubber og aktiviteter for psykologistudentene. Blant annet kan man bli med på revyen, være med i idrettsgruppen, smøringsutvalget, kursgruppen eller dra på fredagsbar. Med andre ord finner man alltids noe som passer for seg. Jeg spiller på Århus sitt lacrosselag, og har planer om å melde meg inn i badeklubben, der man kan vinterbade etterfulgt av en tur i saunaen. Som sagt er det MYE forskjellig man kan bruke fritiden sin på her.

Det er mange som lurer på hvor vanskelig det er å komme inn på kandidatstudiet i Århus. Snittet har gått mye opp og ned i løpet av de siste årene, men for sommeropptaket i år var det på 7,9, noe som vil si mellom C og B. Når man skal søke til Århus må man fylle ut et Ækvivaleringsskjema, der man fyller inn karakterene man har fått i de ulike fagene. Her er det viktig å huske på at det kun er første forsøket som teller om man har tatt opp en eksamen. Skjemaet kan være litt vanskelig å forstå, så jeg ville anbefalt å spørre noen man kjenner som har fylt det ut før, ettersom at det er flere ulike måter man kan fylle ut skjemaet på. Her er en link til AU sin hjemmeside, der man kan finne informasjon om det meste man lurer på.

Når man flytter til et nytt land er det en del ting som er viktig å huske på så her er en link til ANSA sine nettsider som forteller om hvordan man kan få seg bolig, CPR nummer, bankkonto samt annen nyttig informasjon om hvordan det er å bo og studere i utlandet.

Som oppsummering vil jeg anbefale alle som ønsker å gå en klinisk master å søke Århus. Det er en utrolig fin by som man virkelig raskt føler seg hjemme i. Fagene er spennende, foreleserne er flinke, og man får mulighet til å lære på en litt annen måte enn i Lillehammer.»

Tusen takk, Helene, for at du har tatt deg tiden til å skrive innlegg for SPU! Vi setter stor pris på all informasjonen vi har fått, som kommer veldig godt med for psykologistudenter som har tenkt seg til Danmark, eller bare vil vite mer om alternativene.

Hvis du vil lese mer om klinisk master ved Universitetet i Aarhus, kan du lese innlegget til Erik, som begynte på masteren i fjor.

For et år siden ble det også skrevet en sjekkliste til studenter som skal ta klinisk master i Aarhus, som dere kan finne HER!

Håper alle får en fin dag videre! Ikke glem å følge SPU på Instagram og Facebook for jevnlige oppdateringer du ikke vil gå glipp av.

Klem fra PR-jentene<3

Utveksling i Italia

Til deg som tar bachelor i psykologi på Høgskolen i Lillehammer – visste du at du kan ta et semester i Italia? Dette er nemlig ett av flere steder du kan dra på utveksling, og for at du skal få litt mer info om det har Gyda skrevet et innlegg om nettopp denne muligheten. Hun er på utveksling der dette semesteret, og har derfor sannsynligvis svaret på det meste du lurer på om det å være utvekslingsstudent i Italia.

«Heii, jeg heter Gyda og er for tiden på utveksling i Italia! Byen jeg bor i heter Cesena og ligger nord i Italia, en liten time fra Bologna!

Jeg tenkte å fortelle litt om min opplevelse så langt, og forhåpentligvis smitte flere av dere til å ville dra på utveksling!

Jeg valgte å dra på utveksling fordi jeg var alt for rastløs og veldig gira på å oppleve noe helt nytt, samt ville jeg kjenne litt på det å savne Lillehammer! 😉 Grunnen til at det ble Italia er egentlig veldig tilfeldig. Jeg søkte litt andre steder også, men hadde Italia som førstevalg kun fordi det er Italia (trenger vel ikke si så mye mer enn det!!!!).  

Så langt trives jeg veldig godt! Det er naturligvis alltid litt uvant i begynnelsen, men nå er jeg veldig fornøyd med hverdagen her! Cesena er en koselig og sjarmerende italiensk by. Den er ikke så veldig stor, men samtidig stor nok for et semester, og perfekt størrelse for å komme seg rundt på sykkel. Byen byr på søte piazzaer og cafeer, tradisjonell og god mat, billig vin og kino som viser filmer som ikke er dubbet på italiensk (score).

Universitetet jeg går på heter University of Bologna, men selve campuset er i Cesena. Det var denne byen vi hadde mulighet å dra til, ettersom de har fagene Work, Organizational og Team Psychology, som tilsvarer arbeid og organisasjonspsykologi (faget vi har i Lillehammer). Disse fagene er på master-nivå, slik at det er litt mer utfordrende. Jeg har også personlighetspsykologi denne høsten, men den eksamen er jeg nødt til å ta på Lillehammer fordi de ikke tilbyr faget i Cesena. Det er obligatorisk oppmøte i forelesningene her, og de varer i 3 timer. Jeg må innrømme at det er litt slitsomt, men man blir fort vant til det. Eksamen i personlighet på Lillehammer foregår i perioden vi har intensive forelesninger her i Cesena, slik at jeg går uansett glipp av noen. Heldigvis er de veldig fleksible, og ønsker å legge ting best mulig til rette for oss.

Det sosiale miljøet her er veldig bra, og det er mange hyggelige og imøtekommende mennesker. Det er for det meste Erasmus studenter jeg har blitt kjent med så langt, i hovedsak fordi jeg har forelesninger med dem og de er som regel ekstra gira på å bli kjent med nye ettersom de er på utveksling selv.

Når det gjelder Danmark og risiko for å ikke komme inn/ta riktige fag osv., så har jeg (og tre andre som også er på utveksling her fra Høgskolen) sendt mail til de aktuelle universitetene i Danmark. Så og si alle svarte at de ikke kunne se hvordan det skulle bli noe problem, så det virker veldig trygt og greit.

Jeg oppfordrer alle til å dra på utveksling. Tror man kun har godt av å prøve ut noe nytt og utfordre seg selv, og halvåret kommer til å fly unna!! Så langt er jeg i hvert fall veldig glad for at jeg har dratt hit!

Det er bare å sende meg en melding hvis du sitter igjen med noen flere spørsmål angående utveksling i Italia:)»

Tusen takk til Gyda, som har tatt seg tid til å dele sin utvekslingsopplevelse med oss! Og som hun selv sier, er det bare å ta kontakt med henne om det er noen som har noen spørsmål angående utveksling i Italia. Gyda Helland-Hansen kan dere finne på Facebook!

Til deres info har vi planlagt flere innlegg om både utveksling og master som er aktuelt for psykologistudenter på Lillehammer, så det er bare å stay tuuuned!

Husk også å følge oss på Instagram og like på Facebook. Der er det masse oppdateringer om hva som skjer både sosialt, faglig og sportslig i SPU, så det er virkelig anbefalt å følge litt med der!

Innebandyturnering

Takket være godt samarbeid med jussforeningen og økonomiforeningen ble dagens innebandyturnering en stor suksess. Vi setter så stor pris på alle som møtte opp. Fy søren for en innsats dere alle har lagt inn i dagens kamper!

Foreløpig har vi ikke bilde av alle som møtte opp, men vet det ble tatt, så skal prøve å få tak i det så fort som mulig. Meld i fra til Fride Brenna Aga om noen har det! Enn så lenge: GRATULERER SÅ MYE TIL FLAMONGOS SOM GIKK AV MED SEIEREN! Flamongos vant ikke bare turneringen, men også «beste lagdrakt».

Hvis noen ønsker noen biler fjernet er det bare å ta kontakt! Her kommer et lite bildedryss fra dagen:

Vi vil takke for god innsats, latter og glede, og håper alle har hatt en morsom, slitsom og fin dag i hallen!

Gleder oss allerede til neste arrangement sammen med dere, og håper vi får til mer gøy sammen med juss og økonomi!

Ha en nydelig lørdag!

Tilfeldig vors: HALLOWEEN

Hei alle!

Tusen takk for i går! Vi håper dere hadde en helt fantastisk kveld, både på vors og på Nikkers, og at alle kom seg trygt hjem.

Etter en voldsom snakkis i kantina om bildene fra forrige tilfeldige vors (ja, vi var litt linselus), ofret vi oss denne gangen for å reise rundt til forskjellige vors for å ta bilder av dere. Det er vi veldig glade for i dag, da vi fikk snakket med så mange av dere, noe som var veldig koselig!

For noen psyke, kreative og morsomme mennesker dere er, som stilte i så bra kostymer som dere gjorde! Her er et bildedryss fra gårsdagen:

Som du kan se på bildene gikk du virkelig glipp av noe hvis du ikke ble med på semesterets siste tilfeldige vors, så det er bare å forberede seg til neste semester allerede nå.

Tusen takk til alle hoster som lagde god stemning på vorsene! Og en stor takk til Nikkers som hadde pynta til en ordentlig halloweenfest!

Hvis noen har noe på hjertet er det selvfølgelig bare å ta kontakt med noen av oss i SPU, så vi kan snakke sammen og forsøke å unngå lignende feil eller hendelser til en annen gang. Alle tilbakemeldinger tas med glede i mot!

Det er selvfølgelig også bare å ta kontakt om du vil at vi skal fjerne noen av bildene.

Alt i alt ble det en super halloweenfeiring, og vi er så imponert over innsatsen dere la inn i alle de fine kostymene!

Stor klem fra PR-jentene<3

KANONBALL

Fy søren, FOR en dag det var i går! Kanonballturneringen var en skikkelig suksess, og jeg tror og håper at alle koste seg like mye som jeg gjorde.

Først og fremst vil jeg rette en stor takk til Haakon, leder for sportslige arrangementer, og Ingeborg, som er en del av den samme gruppa, for en helt enorm og fantastisk innsats. Gårsdagen hadde ikke vært mulig uten deres forarbeid, og ikke minst engasjementet i går. Så tusen takk til dere for at dere gjorde gårsdagen så bra og gøy for oss som var der!

Til alle dere som meldte dere på, og møtte opp i Håkons Hall i går:

Tusen takk for at dere gjorde gårsdagen mulig å gjennomføre! Takk for fantastisk innsats, lagspill og latter. Dere gjorde dagen virkelig gøy, og jeg vet jeg snakker for hele SPU når jeg sier at vi setter så stor pris på at dere var der. Og vi håper selvfølgelig at dere koste dere masse!

Alle de fine og flinke som deltok i går!

For dere som ikke var der kan jeg informere om at dere absolutt har lyst til å være der neste gang. I går var i fire lag, og hvis vi får det til igjen blir det kanskje flere?

Her er lagene som deltok i går:

Gratulerer til mitt fine lag, LAG 4, som gikk av med seieren i går!!!!

Resten av bildene skal dere få i et lite bildedryss under her! Hvis noen ønsker at noen av bildene skal fjernes så ta kontakt med meg (Fride Brenna Aga), så fikser jeg det.

Tusen takk for i går, og jeg gleder meg til alle de kommende arrangementene sammen med dere!

Stor klem fra PR-sjefen sjæl<3

Usynlig syk

Vi har vært så heldige å få dele historiene til Alexandra (24) og Frederikke (22), som begge har hatt barneleddgikt så lenge de kan huske. Grunnen til at vi har lyst til å dele disse historiene er for å belyse hvordan en usynlig sykdom påvirker hverdagen og psyken, og hvor viktig det er å være ydmyk overfor alle du møter. I en travel hverdag er det viktig å tenke på at man aldri vet hva en person har i ryggsekken, og bak et smil kan det skjule seg mange tanker og følelser som du ikke vet om.

Først ut er Alexandra, og hennes historie. Hun er 24 år, har hatt barneleddgikt siden hun var to år gammel, og vil dele hvordan hodet og kroppen samarbeider selv om man kanskje ikke alltid ønsker at de skal det.

«Jeg er en jente på 24 år, som har hatt barneleddgikt siden jeg var to år gammel. Jeg ønsker og fortelle litt om hvordan det føles, når det står på som verst. For hode og kropp henger veldig sammen. 

La oss begynne med det enkle – hvordan forklarer du egentlig til venner, familie, kjæreste, skolen, jobb, PT, eller bare den enkle mann i gata, at alt gjør vondt i kroppen, og du får nesten ikke puste? At du har en “gammelmanns-sykdom” som gjør at du ikke klarer å holde et glass, eller åpne den jævla korken på melkepakken, fordi fingrene dine ikke har styrke igjen, eller rett og slett bare verker for mye til at du gidder å legge inn innsatsen. 

Når du avlyser en avtale for femte gang på samme person, fordi du selv har hatt et lite håp om at “det er sikkert bedre i morgen, så jeg bare sier at jeg kan da”. Når du slutter å lage avtaler med mennesker du er glad i, i frykt for at du må avlyse eller at du skal være til bry, når du er nødt til å ta deg ekstra tid opp trappen, fordi du går som en snegle, men mest fordi du er sliten, og når du er sliten blir du lei deg, og når du gråter får du ekstra mye smerte. 

Du halter. Du skjemmes. Du overtenker, og vet at du gjør det. Men du klarer ikke stoppe. Kroppen er opptatt med å angripe seg selv, og hjernen har fått nok, for nå er du så sliten at hvis ikke pusten gikk på automatikk, så hadde du vært død og begravet for lenge siden. 

Du stiller opp til legetimen, psykologtimen, NAV-møtet, jobb, skole og middag hos bestemor. Men du klarer egentlig ikke holde en samtale lengre, fordi du glemmer hva den andre personen snakker om, med en gang de er ferdig med en setning. Du stirrer blankt på dem, du prøver fortvilt å huske. Så kommer den igjen, skammen. 

Du gjør et fortvilet forsøk på å opprettholde et normalt liv, men din egen normal er så langt fra normalen at du går rundt i en boble av følelser, følelser om at du ikke er nok, om at du ikke kommer til å kunne forklare deg, om at du aldri blir å kunne gå på skole, at dette helvete aldri blir å ta slutt, og uansett hvor du snur deg, så er det ingen der til å hjelpe deg. For du ble dyttet alle vekk, da du fikk panikk av at din egen kropp ikke fungerer slik som den burde. 

Jeg er 24 år gammel, og usynlig syk. Men det verste er at jeg føler at jeg, meg som person, også blir ganske usynlig bak min egen sykdom når det er på sitt verste.»

Neste historie er fra Frederikke. Hun er 22 år gammel, og har i likhet med Alexandra hatt barneleddgikt siden hun var to år gammel. Hun vil dele historien sin for at det generelt sett skal være mer kunnskap og åpenhet rundt at fysiske plager fort kan føre til psykiske plager.

«Hei!

Mitt navn er Frederikke, men alle kaller meg Freddy eller Fred! Alexandra og jeg har vært så heldig å få skrive litt til dere om det å være kronisk syk. Hvordan dette påvirker våre liv både fysisk og psykisk, kanskje skape litt forståelse rundt at kropp og sjel henger mye sammen.

Både Alex og jeg ble diagnostisert i en alder av to år, og kan trygt si at vi ikke vet om annet. I denne delen vil dere høre litt om mine tanker og meninger rundt dette temaet.

Fra liten alder fikk jeg høre at ”du er ikke syk”, ”du lyver”, ”du skulker fordi du er lat”. Dette var uttalelser som både min familie og jeg måtte høre gjennom hele skolegangen, fra både elever og lærere. Alt fordi jeg har en usynlig sykdom, barneleddgikt. Mange folk tenker at du må se syk ut for å være syk. Dessverre stemmer ikke denne påstanden i mange tilfeller

Det å høre i så mange år fra folk rundt deg at det er ikke akseptert å være syk, gjorde at jeg i mange år nektet å høre på kroppen. Nektet å la den være sliten, og ta være på den. Jeg endte med å aldri kunne si nei til ting fordi hver gang jeg sa at kroppen var sliten, fortsatte venner å mase om å bli med en liten tur. For det kan jo ikke skade? Ble det en liten tur? Aldri.

Kanskje det var et resultat av at jeg aldri fortalte hvor dårlig jeg var? Men det hadde ikke gitt resultater tidligere å gi beskjed, så hva var vitsen å prøve igjen? Disse tankene toppet opp med konstante smerter var min hverdag. For jeg skulle alltid late som jeg var helt frisk.

La oss bare si at jeg løp med rennafart med hodet først mot veggen.

Som Alex skriver så fint, ”Du overtenker, og vet at du gjør det. Men du klarer ikke stoppe. Kroppen er opptatt med å angripe seg selv, og hjernen har fått nok …”. Dette beskriver godt hvordan det føles når alt står på som verst. Når du bare har lyst til å forsvinne fra jordens overflate, ikke forholde deg til mennesker og ikke har energi til å ta vare på de rundt deg. Når den smellen inntreffer, og bunnen er nådd… Det er da man innser hvor mye kropp og psyke henger sammen.

Se for deg å gå konstant rundt med sterke smerter, blånekter å prate om det og på toppen ha vonde tanker om hvor håpløst ting føles. At uansett hvor du går, er det ingen som ser hele deg. For realiteten er at sykdommen er en del av deg, og den må aksepteres. Hvis du som syk ikke aksepterer det, vil du aldri klare å leve med den. Og gjett hva? Da vinner den, og tar over psyken din også.

Jeg stiller meg 100% bak alle ordene Alexandra skriver, og har sittet med akkurat samme følelse om håpløshet.

Min oppfordring til dere som har venner som sliter litt, prøv å ha litt forståelse. Lag rom for at til tider suger livet sikkelig. Ting blir avlyst, aksepter et nei og heller kjør en rolig filmkveld istedenfor en beinhard tur på byen.

Til dere som sitter å kjenner på samme følelse, vær åpen med vennene dine. Det gjør livet mye lettere, og skaper rom for forståelse. Da jeg begynte å åpne meg for de rundt meg, fikk jeg enorm støtte og forståelse. Mine nydelige venner har lært seg at jeg ikke avlyser fordi det er moro eller fordi jeg er lat, men fordi ting er kjipt til tider.

Sånn er livet. Husk også at du alltid har noen rundt deg som er glad i deg, som ønsker å stille opp. Ta dem i mot med åpne armer og len deg på dem når det trengs.»

Vi vil gjerne si tusen takk til Alexandra og Frederikke som har tatt seg tiden til å skrive dette veldig fine og viktige innlegget for SPU. Det setter vi veldig stor pris på – at dere kan hjelpe oss å dele historier som vi mener er viktige å formidle. Som vi nevnte innledningsvis vet du aldri hva som skjuler seg bak et smil, og vi vil derfor anbefale alle å vise medmenneskelighet og forståelse overfor alle du møter på din vei.

Master i miljøpsykologi

Av Fredrikke Lien Jevne

Hei!

Jeg heter Fredrikke, er 22 år og går førsteåret på master i miljøpsykologi. Tidligere tok jeg bacheloren min i psykologi på Høgskolen i Lillehammer, og dette blir dermed mitt fjerde år her. Jeg trives med andre ord veldig godt i Lilly, og skal fortelle litt om hva vi driver med på mitt studium.

Et av de spørsmålene jeg har fått oftest etter jeg begynte, er hva miljøpsykologi egentlig er. Det er ikke så rart at man spør! Masterstudiet på Lillehammer er det eneste i Norden, og feltet miljøpsykologi har ikke fått spesielt mye oppmerksomhet før de seneste 15 årene. For oss studenter betyr det at vi får følge med på et fagfelt i rask vekst, og som sannsynligvis blir mer og mer viktig i årene som kommer. Kort fortalt dreier miljøpsykologi seg om hvordan mennesker påvirkes av omgivelsene våre, og hvordan vi påvirker våre omgivelser. Hva gjør det for eksempel med deg at du jobber hver dag på et kontor med mye støy? Kaster man mer søppel fra seg på bakken hvis det allerede ligger søppel der fra før? Hvordan påvirker det deg egentlig å få varsler fra sosiale medier hele tiden? Og hva slags insentiver fører til at folk faktisk flyr mindre? Kunnskap om slike og lignende spørsmål legger føringer for eksempelvis utforming av bygg, byplanlegging, helseforebyggende tiltak, miljøspørsmål, og politikk. Miljøpsykologi kan være mye forskjellig, men det mest sentrale kan sies å være gjensidig påvirkning mellom mennesker og miljø, og hvordan vi kan utnytte kunnskap om dette. Mer informasjon de ulike emnene finner du her: https://www.inn.no/studier/studietilbud/juss-psykologi-og-samfunnsfag/master-i-miljoepsykologi.

Hverdagen vår består av en god blanding av forelesninger, praktiske oppgaver, og lesing på egenhånd. Vi er få studenter sammen, som gjør at vi har god kontakt med foreleserne og mulighet til å stille spørsmål eller be om hjelp. Det gjør også at vi blir godt kjent med hverandre, og har et bra sosialt miljø. Hvert år arrangerer vår linje også en konferanse for miljøpsykologi, hvor ulike forskere fra inn- og utland reiser til Lillehammer for å presentere sitt arbeid. Her får man i løpet av tredje semester prøvd seg som leder av en gruppe i organisasjonskomiteen, og blir sertifisert i et ledelsesverktøy. Skolen har også et laboratorium vi bruker, med utstyr for eksperimenter som kan brukes i forskning. Tredje semester er det også muligheter for å dra en periode på utveksling for de som ønsker det. Det er altså mye gøy som foregår, og dagene våre har som sagt litt av alt.

Mange har spurt meg om hva man kan bruke mastergraden til når man er ferdig. Dette var også en av tingene jeg tenkte mye på da jeg skulle velge veien videre etter bacheloren. En av de største fordelene med vår mastergrad er at man kan jobbe med veldig mye forskjellig. Som miljøpsykolog kan du finne stillinger både i næringslivet og i det offentlige, blant annet innenfor byplanlegging, prosjektledelse, utarbeiding av helsefremmende tiltak, miljøspørsmål, personalarbeid og undervisning, for å nevne noe. Naturlige samarbeidspartnere når du kommer ut i jobb er blant annet arkitekter, by- og regionsplanleggere, designere, grafiske designere, grupper som arbeider med organisasjonsutvikling, HR, miljøtiltak eller helsesektoren. Etter mastergraden kvalifiserer man også for opptak til doktorgradsstudier, dersom man ønsker en mer teoretisk retning.

Oppsummert vil jeg si at mastergrad i miljøpsykologi absolutt er noe du bør vurdere dersom du har lyst til å gå i dybden av teori for temaer som er dagsaktuelle, og lese forskning med stor nytteverdi. Jeg opplever faget som konkret og håndfast, som jeg personlig synes er veldig gøy og motiverende. Det er også definitivt verdt å se nærmere på dersom du interesserer deg for arkitektur, landskap, omgivelser, miljøatferd eller brenner for et grønt skifte. Alt i alt gir det deg kompetanse jeg tror blir viktig og relevant i årene som kommer.

Dersom du har flere spørsmål er det bare å ta kontakt! (fredrikkelien@hotmail.com).

//Fredrikke Lien Jevne, Masterstudent i miljøpsykologi