KANONBALL

Fy søren, FOR en dag det var i går! Kanonballturneringen var en skikkelig suksess, og jeg tror og håper at alle koste seg like mye som jeg gjorde.

Først og fremst vil jeg rette en stor takk til Haakon, leder for sportslige arrangementer, og Ingeborg, som er en del av den samme gruppa, for en helt enorm og fantastisk innsats. Gårsdagen hadde ikke vært mulig uten deres forarbeid, og ikke minst engasjementet i går. Så tusen takk til dere for at dere gjorde gårsdagen så bra og gøy for oss som var der!

Til alle dere som meldte dere på, og møtte opp i Håkons Hall i går:

Tusen takk for at dere gjorde gårsdagen mulig å gjennomføre! Takk for fantastisk innsats, lagspill og latter. Dere gjorde dagen virkelig gøy, og jeg vet jeg snakker for hele SPU når jeg sier at vi setter så stor pris på at dere var der. Og vi håper selvfølgelig at dere koste dere masse!

Alle de fine og flinke som deltok i går!

For dere som ikke var der kan jeg informere om at dere absolutt har lyst til å være der neste gang. I går var i fire lag, og hvis vi får det til igjen blir det kanskje flere?

Her er lagene som deltok i går:

Gratulerer til mitt fine lag, LAG 4, som gikk av med seieren i går!!!!

Resten av bildene skal dere få i et lite bildedryss under her! Hvis noen ønsker at noen av bildene skal fjernes så ta kontakt med meg (Fride Brenna Aga), så fikser jeg det.

Tusen takk for i går, og jeg gleder meg til alle de kommende arrangementene sammen med dere!

Stor klem fra PR-sjefen sjæl<3

Usynlig syk

Vi har vært så heldige å få dele historiene til Alexandra (24) og Frederikke (22), som begge har hatt barneleddgikt så lenge de kan huske. Grunnen til at vi har lyst til å dele disse historiene er for å belyse hvordan en usynlig sykdom påvirker hverdagen og psyken, og hvor viktig det er å være ydmyk overfor alle du møter. I en travel hverdag er det viktig å tenke på at man aldri vet hva en person har i ryggsekken, og bak et smil kan det skjule seg mange tanker og følelser som du ikke vet om.

Først ut er Alexandra, og hennes historie. Hun er 24 år, har hatt barneleddgikt siden hun var to år gammel, og vil dele hvordan hodet og kroppen samarbeider selv om man kanskje ikke alltid ønsker at de skal det.

«Jeg er en jente på 24 år, som har hatt barneleddgikt siden jeg var to år gammel. Jeg ønsker og fortelle litt om hvordan det føles, når det står på som verst. For hode og kropp henger veldig sammen. 

La oss begynne med det enkle – hvordan forklarer du egentlig til venner, familie, kjæreste, skolen, jobb, PT, eller bare den enkle mann i gata, at alt gjør vondt i kroppen, og du får nesten ikke puste? At du har en “gammelmanns-sykdom” som gjør at du ikke klarer å holde et glass, eller åpne den jævla korken på melkepakken, fordi fingrene dine ikke har styrke igjen, eller rett og slett bare verker for mye til at du gidder å legge inn innsatsen. 

Når du avlyser en avtale for femte gang på samme person, fordi du selv har hatt et lite håp om at “det er sikkert bedre i morgen, så jeg bare sier at jeg kan da”. Når du slutter å lage avtaler med mennesker du er glad i, i frykt for at du må avlyse eller at du skal være til bry, når du er nødt til å ta deg ekstra tid opp trappen, fordi du går som en snegle, men mest fordi du er sliten, og når du er sliten blir du lei deg, og når du gråter får du ekstra mye smerte. 

Du halter. Du skjemmes. Du overtenker, og vet at du gjør det. Men du klarer ikke stoppe. Kroppen er opptatt med å angripe seg selv, og hjernen har fått nok, for nå er du så sliten at hvis ikke pusten gikk på automatikk, så hadde du vært død og begravet for lenge siden. 

Du stiller opp til legetimen, psykologtimen, NAV-møtet, jobb, skole og middag hos bestemor. Men du klarer egentlig ikke holde en samtale lengre, fordi du glemmer hva den andre personen snakker om, med en gang de er ferdig med en setning. Du stirrer blankt på dem, du prøver fortvilt å huske. Så kommer den igjen, skammen. 

Du gjør et fortvilet forsøk på å opprettholde et normalt liv, men din egen normal er så langt fra normalen at du går rundt i en boble av følelser, følelser om at du ikke er nok, om at du ikke kommer til å kunne forklare deg, om at du aldri blir å kunne gå på skole, at dette helvete aldri blir å ta slutt, og uansett hvor du snur deg, så er det ingen der til å hjelpe deg. For du ble dyttet alle vekk, da du fikk panikk av at din egen kropp ikke fungerer slik som den burde. 

Jeg er 24 år gammel, og usynlig syk. Men det verste er at jeg føler at jeg, meg som person, også blir ganske usynlig bak min egen sykdom når det er på sitt verste.»

Neste historie er fra Frederikke. Hun er 22 år gammel, og har i likhet med Alexandra hatt barneleddgikt siden hun var to år gammel. Hun vil dele historien sin for at det generelt sett skal være mer kunnskap og åpenhet rundt at fysiske plager fort kan føre til psykiske plager.

«Hei!

Mitt navn er Frederikke, men alle kaller meg Freddy eller Fred! Alexandra og jeg har vært så heldig å få skrive litt til dere om det å være kronisk syk. Hvordan dette påvirker våre liv både fysisk og psykisk, kanskje skape litt forståelse rundt at kropp og sjel henger mye sammen.

Både Alex og jeg ble diagnostisert i en alder av to år, og kan trygt si at vi ikke vet om annet. I denne delen vil dere høre litt om mine tanker og meninger rundt dette temaet.

Fra liten alder fikk jeg høre at ”du er ikke syk”, ”du lyver”, ”du skulker fordi du er lat”. Dette var uttalelser som både min familie og jeg måtte høre gjennom hele skolegangen, fra både elever og lærere. Alt fordi jeg har en usynlig sykdom, barneleddgikt. Mange folk tenker at du må se syk ut for å være syk. Dessverre stemmer ikke denne påstanden i mange tilfeller

Det å høre i så mange år fra folk rundt deg at det er ikke akseptert å være syk, gjorde at jeg i mange år nektet å høre på kroppen. Nektet å la den være sliten, og ta være på den. Jeg endte med å aldri kunne si nei til ting fordi hver gang jeg sa at kroppen var sliten, fortsatte venner å mase om å bli med en liten tur. For det kan jo ikke skade? Ble det en liten tur? Aldri.

Kanskje det var et resultat av at jeg aldri fortalte hvor dårlig jeg var? Men det hadde ikke gitt resultater tidligere å gi beskjed, så hva var vitsen å prøve igjen? Disse tankene toppet opp med konstante smerter var min hverdag. For jeg skulle alltid late som jeg var helt frisk.

La oss bare si at jeg løp med rennafart med hodet først mot veggen.

Som Alex skriver så fint, ”Du overtenker, og vet at du gjør det. Men du klarer ikke stoppe. Kroppen er opptatt med å angripe seg selv, og hjernen har fått nok …”. Dette beskriver godt hvordan det føles når alt står på som verst. Når du bare har lyst til å forsvinne fra jordens overflate, ikke forholde deg til mennesker og ikke har energi til å ta vare på de rundt deg. Når den smellen inntreffer, og bunnen er nådd… Det er da man innser hvor mye kropp og psyke henger sammen.

Se for deg å gå konstant rundt med sterke smerter, blånekter å prate om det og på toppen ha vonde tanker om hvor håpløst ting føles. At uansett hvor du går, er det ingen som ser hele deg. For realiteten er at sykdommen er en del av deg, og den må aksepteres. Hvis du som syk ikke aksepterer det, vil du aldri klare å leve med den. Og gjett hva? Da vinner den, og tar over psyken din også.

Jeg stiller meg 100% bak alle ordene Alexandra skriver, og har sittet med akkurat samme følelse om håpløshet.

Min oppfordring til dere som har venner som sliter litt, prøv å ha litt forståelse. Lag rom for at til tider suger livet sikkelig. Ting blir avlyst, aksepter et nei og heller kjør en rolig filmkveld istedenfor en beinhard tur på byen.

Til dere som sitter å kjenner på samme følelse, vær åpen med vennene dine. Det gjør livet mye lettere, og skaper rom for forståelse. Da jeg begynte å åpne meg for de rundt meg, fikk jeg enorm støtte og forståelse. Mine nydelige venner har lært seg at jeg ikke avlyser fordi det er moro eller fordi jeg er lat, men fordi ting er kjipt til tider.

Sånn er livet. Husk også at du alltid har noen rundt deg som er glad i deg, som ønsker å stille opp. Ta dem i mot med åpne armer og len deg på dem når det trengs.»

Vi vil gjerne si tusen takk til Alexandra og Frederikke som har tatt seg tiden til å skrive dette veldig fine og viktige innlegget for SPU. Det setter vi veldig stor pris på – at dere kan hjelpe oss å dele historier som vi mener er viktige å formidle. Som vi nevnte innledningsvis vet du aldri hva som skjuler seg bak et smil, og vi vil derfor anbefale alle å vise medmenneskelighet og forståelse overfor alle du møter på din vei.

Master i miljøpsykologi

Av Fredrikke Lien Jevne

Hei!

Jeg heter Fredrikke, er 22 år og går førsteåret på master i miljøpsykologi. Tidligere tok jeg bacheloren min i psykologi på Høgskolen i Lillehammer, og dette blir dermed mitt fjerde år her. Jeg trives med andre ord veldig godt i Lilly, og skal fortelle litt om hva vi driver med på mitt studium.

Et av de spørsmålene jeg har fått oftest etter jeg begynte, er hva miljøpsykologi egentlig er. Det er ikke så rart at man spør! Masterstudiet på Lillehammer er det eneste i Norden, og feltet miljøpsykologi har ikke fått spesielt mye oppmerksomhet før de seneste 15 årene. For oss studenter betyr det at vi får følge med på et fagfelt i rask vekst, og som sannsynligvis blir mer og mer viktig i årene som kommer. Kort fortalt dreier miljøpsykologi seg om hvordan mennesker påvirkes av omgivelsene våre, og hvordan vi påvirker våre omgivelser. Hva gjør det for eksempel med deg at du jobber hver dag på et kontor med mye støy? Kaster man mer søppel fra seg på bakken hvis det allerede ligger søppel der fra før? Hvordan påvirker det deg egentlig å få varsler fra sosiale medier hele tiden? Og hva slags insentiver fører til at folk faktisk flyr mindre? Kunnskap om slike og lignende spørsmål legger føringer for eksempelvis utforming av bygg, byplanlegging, helseforebyggende tiltak, miljøspørsmål, og politikk. Miljøpsykologi kan være mye forskjellig, men det mest sentrale kan sies å være gjensidig påvirkning mellom mennesker og miljø, og hvordan vi kan utnytte kunnskap om dette. Mer informasjon de ulike emnene finner du her: https://www.inn.no/studier/studietilbud/juss-psykologi-og-samfunnsfag/master-i-miljoepsykologi.

Hverdagen vår består av en god blanding av forelesninger, praktiske oppgaver, og lesing på egenhånd. Vi er få studenter sammen, som gjør at vi har god kontakt med foreleserne og mulighet til å stille spørsmål eller be om hjelp. Det gjør også at vi blir godt kjent med hverandre, og har et bra sosialt miljø. Hvert år arrangerer vår linje også en konferanse for miljøpsykologi, hvor ulike forskere fra inn- og utland reiser til Lillehammer for å presentere sitt arbeid. Her får man i løpet av tredje semester prøvd seg som leder av en gruppe i organisasjonskomiteen, og blir sertifisert i et ledelsesverktøy. Skolen har også et laboratorium vi bruker, med utstyr for eksperimenter som kan brukes i forskning. Tredje semester er det også muligheter for å dra en periode på utveksling for de som ønsker det. Det er altså mye gøy som foregår, og dagene våre har som sagt litt av alt.

Mange har spurt meg om hva man kan bruke mastergraden til når man er ferdig. Dette var også en av tingene jeg tenkte mye på da jeg skulle velge veien videre etter bacheloren. En av de største fordelene med vår mastergrad er at man kan jobbe med veldig mye forskjellig. Som miljøpsykolog kan du finne stillinger både i næringslivet og i det offentlige, blant annet innenfor byplanlegging, prosjektledelse, utarbeiding av helsefremmende tiltak, miljøspørsmål, personalarbeid og undervisning, for å nevne noe. Naturlige samarbeidspartnere når du kommer ut i jobb er blant annet arkitekter, by- og regionsplanleggere, designere, grafiske designere, grupper som arbeider med organisasjonsutvikling, HR, miljøtiltak eller helsesektoren. Etter mastergraden kvalifiserer man også for opptak til doktorgradsstudier, dersom man ønsker en mer teoretisk retning.

Oppsummert vil jeg si at mastergrad i miljøpsykologi absolutt er noe du bør vurdere dersom du har lyst til å gå i dybden av teori for temaer som er dagsaktuelle, og lese forskning med stor nytteverdi. Jeg opplever faget som konkret og håndfast, som jeg personlig synes er veldig gøy og motiverende. Det er også definitivt verdt å se nærmere på dersom du interesserer deg for arkitektur, landskap, omgivelser, miljøatferd eller brenner for et grønt skifte. Alt i alt gir det deg kompetanse jeg tror blir viktig og relevant i årene som kommer.

Dersom du har flere spørsmål er det bare å ta kontakt! (fredrikkelien@hotmail.com).

//Fredrikke Lien Jevne, Masterstudent i miljøpsykologi

Bildedryss fra tilfeldig vors

Først og fremst vil PR-gruppa takke dere for en fantastisk kveld i går! Det ble en kjempesuksess, og vi håper alle koste seg like gløgg som oss.

Sånn så vi ut i går! Send oss gjerne bilde av hvordan du så ut<3

Tusen takk til alle som meldte seg på, og som var med på å gjøre kvelden helt topp. Og en ekstra stor takk til dere som hostet de seks forskjellige vorsene. Uten dere hadde ikke gårsdagen blitt så bra som den ble!

GRATULERER SÅ MYE TIL VINNEREN AV BESTE KOSTYME: THEA MARIE CARTER FREDRIKSEN! Du så helt smashing ut, og vi setter stor pris på din innsats i kostymevalg!

Her kommer et lite bildedryss fra det første tilfeldige vorset, og til deg som ikke var med, kan du se hva du gikk glipp av, og at du 110% bør delta på neste tilfeldige vors! Garanterer GOD STEMNING!

Igjen, tusen takk for en sinnsykt bra kveld. Takk til alle som møtte opp, alle som hadde vors, og tusen takk til Nikkers som hadde pynta så fint og stilte med det perfekte lokalet for anledningen!

Sist men ikke minst, så håper vi virkelig alle hadde en bra kveld, men om noen opplevde noe kjipt eller noe ubehag må dere ikke nøle med å ta kontakt med noen av oss i SPU-styret. Vi vil i så fall gjøre vårt beste for at en lignende situasjon ikke skal oppstå neste gang. Send også en melding hvis du vil at noen av bildene skal fjernes.

Selv oppi dagens fyllesyke gleder vi oss masse til neste tilfeldige vors!

Stor klem<3

Det nye SPU-styret

Hei alle venner!

Endelig er SPU oppe og går igjen etter sommeren, og derfor har vi (PR-gruppa) lyst til å presentere det nye styret for dere.

Lederne

Fra venstre: Ingunn Midttun (nestleder) og Elise Bakke (leder).

Disse jentene sørger for at SPU eksisterer, og har overordnet ansvar over alle gruppene. Vi setter alle pris på at det er nettopp disse to som har ansvaret for SPU, for med deres engasjement, inkludering og drivkraft blir jobben lettere for alle mann.

PR-gruppa

Vi, PR-jentene, vil gjerne bli kjent med dere alle, og håper også at dere vil bli kjent med oss. Så her er vi, den lille PR-gruppa:

Fra venstre: Sofie Moen og Fride Brenna Aga (leder).

Våre oppgaver er i all hovedsak å promotere og fremme SPU. Dette gjør vi gjennom følgende punkter:

  • Nettsiden: Her skal vi publisere masse spennende artikler og innlegg, som er relevante for psykologistudenter og alle andre som har interesse for faget.
  • Sosiale medier: Vi har både en Facebookside og en Instagramkonto, og vi kommer fra nå av til å fokusere mer på disse plattformene enn det har blitt gjort før, slik at det blir lettere for alle å følge med.
  • Sponsorer: Vi har masse spennende planer i tankeboksen for SPU, og oppdaterer dere fortløpende om hva som skjer på denne fronten.
  • Generell promotering: Det er oss to du stort sett vil møte på stands, i klasserommene og andre steder der SPU skal promoteres.

Vi gleder oss til å møte dere alle rundt omkring, og dere må ikke være redde for å komme bort og si hei. Det setter vi stor pris på!

Sosiale arrangementer

Fra venstre oppe: Marthe Helmen (leder), Benjamin Skallerud, Anna Bustgaard.
Fra venstre nede: Gina Aarre, Martin Boberg og Benedikte Nilsen.

Denne gjengen har ansvaret for sosiale arrangementer, og sørger for PSYKT morsomme festligheter. De har masse spennende planer, som vi kommer til å røpe om ikke alt for lenge, så det er bare å glede seg.

De har blant annet ansvar for tilfeldig vors, ball, temafester, og mye annet gøy.

Sportslige arrangementer

Fra venstre oppe: Ayla Bonsak og Ingeborg Osmo.
Fra venstre nede: Madeleine Southorn og Haakon Schiøtz (leder).

Haakon med sine sprudlende jenter står for den nye gruppa, sportslige arrangementer. Her har vi en liten mistanke om at dere kan forvente alt fra ulike turneringer til dansing av forskjellige slag.

Vi gleder oss til å være med på alt denne gruppa finner på, og håper vi også ser dere på alle sportslige arrangementer!

Psykokveld

Fra venstre oppe: Daniel Amdahl og Marte Røstum (leder).
Fra venstre nede: Madelen Lona og Julie Holsæter.

Psykokvelder er lidenskapen til disse fine folka. En psykokveld er en kveld der ulike foredragsholdere med forskjellige budskap kommer hit til Lillehammer for å dele sine historier og kunnskaper med oss. Dette har tidligere vært stor stas, og vi vet at denne gruppa har både interessante og morsomme planer for det kommende året.

Til tross for navnet, passer psykoveld for absolutt alle, da det er mange spennende temaer som ikke bare er relevante for psykologistudentene.

Vi håper dere har blitt litt bedre kjent med oss i SPU-styret etter dette innlegget, og som sagt skal vi bli mye bedre kjent med tiden. Vi er ganske sikre på at vi snakker for alle i styret når vi sier at dere bare må ta kontakt med oss om hva som helst.

Stor klem fra PR-jentene; Sofie & Fride<3

Vi søker nye medlemmer og takker for i år

Hei alle fine psykologistudenter!

Da er det på tide at nettsiden får etterlengtet sommerferie. Som leder for PR-gruppen vil jeg benytte sjansen for å takke for alle positive tilbakemeldinger på innleggene vi har publisert her. I tillegg vil jeg takke alle som har sagt ja til å skrive innlegg! Tusen takk til forelesere, tidligere studenter og alle andre som har skrevet, kvaliteten på informasjonen hadde ikke vært den samme uten dere. Jeg er superstolt av det vi har fått til her, at vi fikk nesten 4 000 visninger i 2018 og at vi har nådd nesten 10 000 visninger så langt i 2019!! I tillegg er det morsomt å se at vi har så mange visninger både fra Danmark, Polen og England som tyder på at også tidligere studenter er innom og sjekker hvordan det går med oss. Så tusen takk for alle klikk ❤

Om du vil lese tidligere publiserte innleggene finner du alle i kategoriene på høyre siden. Lurer du på noe om de ulike masterprogrammene kan du sjekke ut kategoriene Master i Danmark, Master i Norge og Master i Polen. Anbefaler også innlegget 7 tips til å takle stress i eksamensperioden nå som det er eksamen- og bachelorinnspurt.

Videre ønsker vi å takke for godt oppmøte på alle våre arrangement. Håper dere har hatt det morsomt på alle festene og lært noe nytt på våre faglige arrangement. Sjekk ut kategorien arrangement for tilbakeblikk. Vårt siste arrangement dette semesteret blir X-russefest, som vi gleder oss veldig til!

En del av de som er i det nåværende styret er ferdig om et par uker og SPU takker også de for veldig god innsats. For at SPU skal kunne leve videre trenger vi nye inn i styret. Vi søker derfor medlemmer i alle våre undergrupper, samt ledere til flere av undergruppene:

  • PR gruppen har ansvar for nettsiden, facebook og instagram, i tillegg til bildeansvar på alle arrangement og promotering av arrangement på de ulike plattformene.
  • Sosiale arrangementer har ansvaret for alle de sosiale arrangementene (logisk nok) og arrangerer blant annet nyttårsbord, halloweenfest og juleavslutning.
  • Faglige arrangementer skal arrangere psykokvelder og har også hovedansvaret på karrieredagen.
  • I tillegg er nestleder og leder posisjonene foreløpig ledige. Leder for PR og leder for sosiale arrangment er også ledig. Her får man en del mer ansvar, men samtidig får man også bestemme mer.

Anbefaler alle å søke, man får erfaring, noe bra på CV’en og det er veldig gøy! I tillegg er det en super mulighet til å bli kjent med flere på tvers av kullene, samt få snakket med forelesere/tidligere studenter/gjester som vi inviterer til våre arrangement. Er du interessert kan du sende mail til spu.leder@gmail.com med informasjon om deg selv og hvorfor du burde bli med i det nye styret, samt hvilken gruppe du helst vil inn i.

Takk for et bra år til årets styre, håper mange av dere vil fortsette neste år!
4/5 ledere takker for seg og gleder seg til å se nye fjes i deres nåverende posisjoner

Lykke til med siste innspurt for dette semesteret og lykke til videre i livet! Nyt årene i Lillehammer dere som har noen igjen ❤

Thea

PSYFO-Landsmøte 2019

Dette innlegget er skrevet av Psykologiforbundet.

Hvert år arrangerer Psykologiforbundet (PSYFO) landsmøte der medlemmer fra hovedstyret og generelt aktive medlemmer kan delta. I år ble det avholdt på psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, lørdag 27.04.  Lokallaget på Lillehammer var sterkt representert med medlemmene Geir Martin Hustavness, Jesper Barth Bugten, Tiril Øen og Peder Magnussen.

En gjennomgang av årets progresjon i det økonomiske, faglige, politiske og medlemsmassen ble rapportert, sammen med nye målsettinger for kommende år. Mye utfordringer ble møtt for PSYFO sin del i det forrige året, der blant annet tekniske problemer har skapt problemer for hovednettsiden i en lengre periode og en rekke uforutsette sykdomsfravær for flere i hovedstyret har skapt noen ekstra utfordringer for gjennomføring av enkelte målsettinger fra fjoråret. Dette har gjort at kommunikasjonen ut til medlemsmassen dessverre har vært noe begrenset. Men til tross for begrensningen har PSYFO fått utrettet mye som er verdig et godt klapp på skulderen. Blant annet har organisasjonen begynt å markere seg med politiske bidrag i tittelkampen om psykologtittelen. PSYFO har gitt innspill til politikerne rundt problematikken som ligger i psykologtittelen i dag. Kort oppsummert handler tittelkampen om hvorvidt profesjonsutdanningen har rettmessig krav og monopol på psykologtittelen. Lenge har profesjonsutdanningen ved norske universiteter blitt omtalt både som en generalistutdanning og klinisk spesialisering. I prinsippet betyr dette at psykologer skal være kapable fagfolk i alle fagdisiplinene og gode terapeuter innen en tidsramme på seks år. Videre gir beskrivelsen av profesjonsutdanningen slik den står i dag et inntrykk av at bachelor og masterstudenter er overflødige, noe PSYFO stiller seg sterkt kritisk til. Ikke minst er dette forvirrende og gir et skjevt bilde av hva psykologi handler om. Et forslag PSYFO har kommet med er å adaptere den europeiske modellen med bachleor-master inndeling (Bolognamodellen), hvor enhver spesialisering innenfor hver disiplin i psykologien er knyttet til masterutdanningen. Med andre ord vil hvilken master studenten har tatt avgjøre hvilken spesialisering og kunnskap psykologen sitter med. PSYFO mener at vi må slutte å betegne profesjonsutdanningen i psykologi som en generalist utdanning, og kalle den hva den er – en klinisk spesialisering. Videre bør helsepersonelloven endres, hvor psykolog tittelen slik den står i dag, endres til klinisk psykolog. Dette vil åpne for autorisering av flere psykologtitler og gi et mer nyansert bilde av hva psykologi handler om. Ikke minst vil dette gi kredibilitet og yrkesstolthet til fagfolk innen andre psykologiske disipliner. Med andre ord, PSYFO ønsker å kjempe alle disiplinene innen psykologi, og ikke kun klinisk psykologi. Vi har også vært sterke bidragsytere og en sterk stemme i debatten rundt kliniske utdannelser i utlandet. ELTE-saken har blant annet fått større oppmerksomhet enn noen gang både nasjonalt og internasjonalt, da EFTAs overvåkingsorgan ESA har gitt ELTE-studentene fullt medhold og mener det er i strid med EØS-avtalen når Norge nekter å autorisere psykologer utdannet i Ungarn. Halvannet år med dialog har ikke ført fram, derfor venter vi nå spent på om ESA velger å åpne sak mot Norge for traktatbrudd. Det er også verdt å nevne i denne saken at både studentene som hadde avsluttet og påbegynt masteren på ELTE i 2016 før avslaget kom, likevel får innvilget lisens og kan jobbe som psykologer i Norge (etter å ha gjennomført et komplementeringsprogram). Dette er en stor seier, spesielt med tanke på regjeringen har snudd på sitt eget vedtak, som opprinnelig var at ingen skulle få lisens. Videre har PSYFO også styrket forhold til flere viktige samarbeidspartnere, og oppnådd en ytterligere økning i foreningskapital.

Avslutningsvis vil vi nevne noen spennende endringer og nye målsettinger som er igangsatt for det kommende året. Nicklas Poulsen Viki har blitt valgt som PSYFOs nye president og tidligere president Alexander Hvaring går av. Alexander har gjort en uvurderlig innsats, og heldigvis fortsetter han i hovedstyret hvor han skal fortsette å bistå PSYFO, nå med mer konkrete fokusområder. Alexander var også en sentral brikke for etableringen av lokallaget på Lillehammer. Lokallagsleder Geir Hustavnes som var med i etableringen sier selv at lokallaget ikke ville eksistert uten Alexanders engasjement. Lokallaget på Lillehammer ønsker å takke Alexander for jobben han har gjort som president, og ser frem til videre samarbeid. Geir Hustavnes går også ut av styret etter å ikke ha stilt til gjenvalg. MEN! Det er flere spennende nye tilskudd til hovedstyret som er ankommet med blant annet tidligere nestleder Sondre Torgrimsen (tidligere HINN student), som medbringer sin ekspertise i arbeids og organisasjonspsykologi. Studentene på Lillehammer husker kanskje Sondre fra karrieredagen, hvor han presenterte masteren i organisasjonspsykologi på BI. Til tross for et begrenset år er det mye grunn til optimisme rundt fremtiden til PSYFO. Nicklas har vist seg å være en viktig brikke i hovedstyret og vi er sikre på at PSYFO kan tjene godt på å ha Nicklas som kaptein for laget. Potensialet til PSYFO er enormt, og med nye og klare målsettinger for det kommende året som økte aktiviteter, avtaler og samarbeid som kommer medlemmene til gode, danning av flere lokallag og bedre samarbeid med dem, med intensjon om å skape et større engasjement, samt større medlemsbase og flere aktive i fagpolitiske emner i psykologien, er PSYFO på rett kurs. Med de nye målsettingene står et mer friskmeldt og sterkere hovedstyre i en god posisjon til å fortsette med å dra PSYFO i riktig retning.

Psykologiforbundet