Frivillig i Kirkens SOS

Hei! Dette innlegget er skrevet av en av en psykologistudent som er frivillig i Kirkens SOS. Tusen takk for viktig innlegg!

Hva er Kirkens SOS?
Kirkens SOS er landets største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. Det er et lavterskeltilbud som tar imot samtaler, hver eneste dag, både natt og dag. Kirkens SOS ønsker å fremme livsmot og håp for den som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise. Det er også et selvmordsforebyggende tilbud, som er tilgjengelig 24 timer i døgnet for alle som har behov for å snakke eller skrive med noen. Kirkens SOS har rutiner for å avdekke selvmordsrisiko og for å varsle ambulansepersonell ved akutt selvmordsfare. Det er mulig å ta kontakt på telefon, chat og mail, og alle henvendelser blir helt anonymisert.

Relatert bilde

Alle som kontakter Kirkens SOS blir møtt av en frivillig medarbeider. Det er et medmenneske som er tilstede fordi han eller hun ønsker det – ikke fordi de får betalt. Det er verken terapeuter eller læremestre, men medmennesker med unike historier, akkurat slik som innringer eller innskriver. Felles for alle som kontakter Kirkens SOS er at de har det vanskelig og trenger en som har tid til å lytte. 

Hvorfor bli frivillig?
Kirkens SOS har i følge Årsmeldingen for 2018 en svarprosent på 58%, som betyr at vi besvarer 174 903 henvendelser av over 300 000 i året. Dessverre betyr det at 42% som er i en krise og sårbar situasjon ikke blir møtt i det de strekker ut en hånd etter hjelp. Flere frivillige er svaret på hvordan vi kan besvare enda flere og redde flere liv. Når vi vet at 50% av de som er mellom 15 og 25 år (på chat) er selvmordsrelaterte henvendelser, skjønner vi betydningen av å kunne besvare flere av de over 100 000 henvendelsene som ikke kommer gjennom til oss.

Hvordan blir frivillig?
Å være frivillig er for deg som blant annet ønsker å investere litt av din tid i andres liv, deg som er villig til å lytte, deg som ønsker å lære mer om hvordan du kan møte mennesker i krise på en god måte og deg som kan møte homofile og lesbiske med respekt, støtte og åpenhet.

Før man begynner som frivillig på vakt eller telefon, vil du få en grundig innføring i det å møte mennesker i krise. Etter fullført kurs på totalt 40 timer, har du mulighet til å inngå en kontrakt om ett års tjeneste. Som frivillig i Kirkens SOS forplikter du deg til to vakter i måneden. Ønsker du å vite mer om innføringskurset kurset, kan du lese om det her.

Hva tar jeg med meg fra kurset?
Før jeg ble frivillig i Kirkens SOS syntes jeg det hørtes litt skummelt ut å snakke med mennesker i akutt livskrise, særlig med tanke på hva man skal si og frykt for å si noe feil. Innføringskurset sørger for en grundig opplæring og forberedelse i å best mulig møte de som tar kontakt med Kirkens SOS. Det har gitt meg økt trygghet og kompetanse i det å kommunisere med mennesker, og bidratt til å bevisstgjøre mine holdninger og ferdigheter rundt tematikk som blant annet psykisk sykdom, ensomhet, religion, fordommer og selvmord. Det jeg syntes er så fint med Kirkens SOS er at man ikke trenger å være noe form for ekspert eller terapeut. Jeg har blitt trygg på at bare jeg som et medmenneske er bra nok, og kan bidra til å støtte et annet menneske som trenger det. Dette er kunnskap jeg tar med meg inn i hverdagen, og som kommer godt med uansett hvilket yrke man velger.

Noe av det viktigste jeg tar med meg fra innføringskurset og tiden på vakt, er å tørre å være åpen og direkte. Å spørre om vanskelige følelser og tanker er så viktig, og noe jeg opplever at de fleste innskrivere setter pris på. Det kan være ting ingen har spurt om før, eller tanker og følelser man aldri har satt ord på. Jeg syntes det er fint å få mulighet til å «stå sammen med et annet mennesket i mørket», og kanskje bidra til å gjøre livet litt lysere akkurat der og da.

Hvorfor er det relevant?
Som psykologistudent har man som kjent eget ansvar for relevant praksis. Som frivillig i Kirkens SOS får du en unik mulighet til og både se og anvende teori i praksis gjennom direkte møter med mennesker i krise. Dette er svært lærerikt og en veldig fin erfaring å ha med seg videre, både som fremtidig psykolog, men også som et medmenneske for de rundt deg. Det ser heller ikke aller verst ut på CV-en.

Om du er nysgjerrig, kan du lese mer om Kirkens SOS på deres nettside eller Facebook-side. Nytt innføringskurs starter høsten 2019 –  www.kirkens-sos.no/ho.

Bli frivillig du også!         

«Det er lite som gir mer mening enn å bidra til å gi et annet menneske styrke til å holde ut litt til.»

Frivillig i Kirkens SO

Forskjellen på SPU og PSYFO

Innlegget er skrevet av psykologiforbundet.

For å få en bedre forståelse av hva psykologiforbundet i Lillehammer er, er det viktig å skille mellom psykologiforbundet og linjeforeningen SPU (Student Psychology Union). Disse gruppene har i stor grad et tett samarbeid, men likevel fokuserer de på ulike, men viktige saker.

SPU er en sentral bidragsyter når det gjelder både det sosiale og faglige miljøet på og utenfor skolen, slik at alle studenter som går på psykologistudiet skal føle en tilhørighet og et samhold. Så langt dette skoleåret har det blant annet vært arrangert psykokveld om autisme med Peder, og psykologspesialist Cathrine Dahle har pratet om langtidseffektene av å vokse opp i en familie med rusproblem. Det har i tillegg vært stort fokus på det sosiale miljøet, hvor det har foregått sosiale arrangementer som «tilfeldig vors», halloweenfest og det årlige nyttårsborder på Cafe Stift. Karrieredagen er også sentralt for SPU, hvor man får mulighet til å høre om karrieremuligheter etter endt bachelor. SPU er altså viktig for hvordan elevene på skolen har det her og nå, slik at bachelortiden blir best mulig for hver og en.

Psykologiforbundet derimot, har et større fokus på videre utdanning, samt lønnings- og arbeidsforhold etter psykologi utdanningen. Selv om det kan virke som lang tid til du som psykologistudent skal videre etter bacheloren når du går i første klasse, er det likevel relevant å vite hvilke muligheter man har videre. Svært mange holder fast om drømmen mot klinisk master i Danmark, men det er viktig å presisere at det finnes flere utdanningsveier til å bli klinisk psykolog. Det er nettopp derfor Psykologiforbundet er utrolig viktig for DEG som psykologistudent. Vi er et forbund som skal være med på å sikre ikke bare de som tar en klinisk master, men også de som vil ta en annen form for master – eller de som kun vil ta en bachelor. Dette kan være i form av kurs, eksempelvis arangerte Psykologiforbundet kurs den 06.03 i kommunepsykologi hvor man fikk en innsikt i lokalt rus- og psykisk helsearbeid og klinisk praksis. For mange kan det være nyttig å vite hva annet som er der ute og som kan være relevant å jobbe med etter bachelor utenom profesjon. Kommunepsykologi er ett av flere felt som kan være interessante og relevante. Etter endt bachelor har forskjellige faglinjer sin egen fagforening som kjemper for at en hver skal få uttelling for studiepoengene sine på arbeidsplass, altså sikret stillingstittel (eksempelvis sykepleier, sosionom, vernepleier) og derav bedre lønningsforhold og rettigheter. Men hva blir en psykologistudent etter endt bachelor? Hvilke stillingstitler og lønningskrav sitter psykologistudenter igjen med? Per dags dato ingen. Psykologiforbundet har altså som mål å kunne fungere som en forkjemper for alle med psykologisk bakgrunn, men er selvfølgelig avhengig av en økt medlemsbase. Selv om Psykologiforbundet er relativt nyetablert har vi sett en stabil økning og utvikling i forbundet. Dette viser at det er tusenvis av tidligere, nåværende og kommende psykologistudenter som har i sin egen og Norges interesse av å støtte forbundet. Vi håper nettopp derfor at du som psykologistudent ønsker å engasjere deg i dette forbundet, ettersom at det kan være gunstig for din og helse Norges fremtid.

PSYFO har fått et viktig og tett samarbeid med SPU når det gjelder karrieredag, kurs og kommunikasjon. Samarbeidet skaper en bredde av viktige aktører som gjør at SPU som en linjeforening og psykologiforbundet som et fagforbund kan være med på å utgjøre ulike, men viktige roller. Dette komplimenterende samarbeidet blir det mer av til neste år! PSYFO har blant annet en plan om å starte en podcast, hvor diskusjoner om viktige saker innenfor psykologifaget skal tas opp, samt jobbes det med å arrangere idrettpsykologisk kurs også. Kort fortalt er SPU viktig for det sosiale og lokale engasjementet på høgskolen, mens PSYFO ønsker å sikre de faglige aspektene for deg som psykologistudent.

Karrieredagen 2018

Ingeborg om: En grønnere høgskole

Ingeborg Flagstad er stipendiat i miljøpsykologi ved UiO/INN og studerer grønne organisasjonsendringer. Hovedmålet er å undersøke hva som kjennetegner organisasjoner som lykkes med en grønn strategi og hvordan organisasjonskultur og organisasjonsklima kan forklare miljøadferd i bedrifter.

Hvordan kan psykologi bidra til en grønnere høgskole?

I prosjektet Grønt INN jobber vi med organisasjonsendring i praksis. Prosjektet tar utgangspunkt i en blanding av organisasjonspsykologi, miljøpsykologi og teori om endringer.

Bakgrunn
Organisasjoner står for rundt halvparten av utslippene i verden. Mye av forskningen på miljøadferd har fokusert på individer og husholdninger, relativt lite har vært gjort på organisasjoner. Her ligger det et stort potensiale, og dette var motivasjonen for å fokusere organisasjonslivet. Videre så finnes det mye litteratur på organisasjonsendringer, og jeg ønsket å undersøke om disse teoriene fungerer i forhold til grønne endringer.

Organisasjonskultur
Varige organisasjonsendringer synes å henge sammen med endringer i den underliggende organisasjonskulturen. Hverken miljøsertifisering (ytre motivasjon), ny teknologi eller ledelsen kan alene grønne en organisasjon. Vellykkede og varige endringer innebærer å involvere de ansatte og skape engasjement. Med dette som utgangspunkt designet vi «grønt INN» prosjektet.

Design
Designet var et longitudinelt studie med to målinger, en før og en etter intervensjonsfasen. Et spørreskjema gikk ut til de ansatte med spørsmål om kjennskap til miljøtiltak i organisasjonen, organisasjonsklima for miljø, miljøattribusjon, miljøholdinger/verdier og miljøadferd. I tillegg gjorde vi kartlegging av transport, med biltellinger og intervjuer, samlet inn baseline-tall på energibruk og andre mål i organisasjonen som henger sammen med klimafotavtrykk.

Intervensjonen
Intervensjonsfasen startet med en idékonkurranse, hvor målet både var å skape engasjement, og å få inn idéer. Vi laget en to-meter høy grønn idépostkasse, som fungerte som et visuelt element og en påminnelse om konkurransen. Det kom inn mange idéer, og vi kåret en vinner, samt tre andre gode idéer vi ønsket å jobbe videre med. I gjennomføringsfasen av prosjektet var vi opptatt av å ta de innkomne forslagene på alvor, slik at deltagerne skulle føle at det «nytter å bidra». I motsatt fall kan det å invitere folk inn i prosjektet føre til demotivasjon, ved at man først setter søkelys på noe, for deretter å observere at ingen ting skjer.

Informasjonskampanje
I første måling ble det klart at kunnskapen om miljøtiltak i organisasjonen var svært lav. Å ha kjennskap til miljøarbeidet som gjøres er en forutsetning for å etablere en miljøidentitet. Dersom man klarer å knytte miljøarbeidet til identiteten til organisasjonen, vil det kunne ha en sterk innvirkning på varig endring. Videre tenkte vi at en identitet knyttet til «vi er en miljøvennlig organisasjon» også ville virke positivt inn på jobbengasjement. For å oppnå dette designet vi en informasjonskampanje med kunnskapsbaserte innlegg om hvilke tiltak som allerede gjøres i organisasjonen. Her la vi vekt på å lage budskap som ikke skapte dårlig samvittighet, men heller sette fokus på små endringer som er mulig å få til.

Idepostkasse for å samle grønne ideer fra studentene
Vinneren av idekonkurransen

Strateginivå
På overordnet strategisk nivå jobbet vi opp mot beslutningstakere, og deltok i strategiarbeid i forbindelse med fusjonsprosessen. Vi forsøkte å identifisere entreprenører i organisasjonen, som enten var opptatt av miljø eller var i en posisjon hvor den kunne ha innvirkning på miljøfeltet. Siden mye fokus i organisasjonen har vært rettet mot fusjonen, ble arbeid med miljøfyrtårnsertifisering som vi tok initiativ til satt på vent.

Endringer
Vi har skapt engasjement både blant studenter og ansatte. Vi har jobbet med system for kildesortering, som nå er i mål. Vi har hatt dialog med kantinen, og der har det blitt gjort en rekke tiltak. Plastbeger har blitt byttet til nedbrytbar papp, og bruk av engangsemballasje er drastisk redusert. Et stort og viktig tiltak i kantinen er kildesortering av avfall. SINN er miljøfyrtårnsertifisert, så tiltakene i kantinen henger sammen med målrettet miljøarbeid. På høgskolen er det også innført en rekke tiltak. Lysarmaturer er skiftet ut til LED og sensorer skur av lys automatisk for å spare energi. Det er satt ut stasjoner for gjenvinning av panteflasker, batteridrevne mikrofoner i auditoriene er byttet ut til oppladbare. Det er innført tiltak for å bruke mindre papir og redusere bruk av kjemiske vaskemidler. På transportsiden er det lagt til rette for el-biler med hurtigladestasjoner. Driftseksjonen på høgskolen jobber kontinuerlig med grønne tiltak, så mere er på gang.

Grønn profil
Vi syns det er svært positivt at høgskolen har valgt grønt som sin visuelle profil og identitet. Høgskolen legger vekt på at grønnfargen i den nye identiteten gjenspeiler naturen rundt oss, det grønne innlandet, og at det grønne også er en forpliktelse om å være ansvarlige, tenke bærekraft og ta miljøhensyn.

Ingeborg Flagstad

Våryrfestivalen 2019

Vi er så heldige å ha fått til et samarbeid med Våryrfestivalen og i den anledning tenkte vi å skrive et innlegg om denne flotte festivalen. Vi digger at Våryr bringer musikk og prat om viktige tema sammen. Målet deres er å gjøre verden til et litt bedre sted, kanskje et litt stort mål, men vi i SPU har trua!

«Våryrfestivalen handler om å lage en litt bedre framtid, og å forme den slik vi ønsker den skal være. Derfor fokuserer festivalen på å ta opp noe av det vanskelige med å være menneske! Årets tema er KJÆRLIGHET, med undertemaene sorg, rus og lyst.

Under festivalens dagsprogram kan du boltre deg gratis innen ulike former og innfallsvinkler av disse temaene, og være med på å gjøre verden til et litt bedre sted. Bli med på debatt, lytt til en spennende samtale, se et teater eller hør på live podcast! HELT GRATIS!» (Hentet fra nettsiden varyrfestivalen.no)

Hentet fra varyrfestivalen.no

4 APRIL 13:00
Det første arrangementet vi skal bidra på er en samtalen om sorg med forfatter Maria Navarro Skaranger og psykolog Peder Kjøs. Peder Kjøs kjenner nok de fleste på psykologi fra «Jeg mot meg», der vi får se gruppeterapi på nært hold. Maria Navarro Skaranger kom i høst ut med romanen «Bok om sorg (fortellingen om Nils i skogen)». Denne handler om ensomhet, avstand og forsøk på å handtere sorg og tragedie. Sjekk ut facebookarrangementet her.

VÃ¥ryrfestivalen sitt bilete.

5 APRIL 12:00
Det andre arrangmentet vi er med på er også med favoritten vår, Peder Kjøs, i tillegg til forfatter Maria Kjos Fonn. De skal denne dagen prate om rus og overgrep og hvordan man kan overleve vonde opplevelser. Maria Kjos Fonn er aktuell med romanen Kinderwhore som handler om å vokse opp med en mor som ruser seg. Hovedpersonen Charlotte utsettes også for overgrep og begynner selv å ruse seg.

Videre i arrangementet blir det en debatt om nettopp rus og rusen sin rolle i samfunnet vårt. Du kan lese mer her om deltakerene i panelet, men blant de har vi en kultursjef, en tidligere rusavhengig, en fra Tyrelisenteret og en fra Kompasset. Dette tror vi blir en veldig spennende og viktig debatt.

VÃ¥ryrfestivalen sitt bilete.

Vi håper selvsagt at dere kommer på arrangementene vi skal bidra på, men ikke glem alt det andre som skjer gjennom festivalen! Personlig gleder jeg meg aller mest til Kjartan Lauritzen konsert for det er alltid god stemning. Ellers skal Death by Unga Bunga, Lüt, NO. 4, Johan Berggren, Myra og Seksuell også få stemningen til topps. Sjekk ut fullstendig program her.

Vi anbefaler også å dra på de andre faglige arrangmentene. Blant annet kommer Tuva Fellman for å snakke om sex og podcasten «Forskning viser» kommer for å Livepodde. Gutta i «forskning viser» skal snakke om hvordan man kan forske seg til ekte kjærlighet og hva man skal gjøre når man finner en man vil satse på.

Hentet fra varyrfestivalen.no

Sjekk ut:
Nettsiden til Våryrfestivalen
Facebooksiden til Våryrfestivalen

Denne helgen blir altså stappet med morro og vi håper å se mange av dere der!
Vi gleder oss ❤

Ida om: Master i klinisk psykologi ved Københavns Universitet

Hei!

Mitt navn er Ida, og jeg ble uteksaminert fra høgskolen med en bachelor i psykologi våren 2018. Nå tar jeg en master i klinisk psykologi ved Københavns Universitet. Denne masteren gir rett til 2 år med midlertidig lisens som klinisk psykolog hvor man arbeider under veiledning, før man så kan søke autorisasjon som psykolog i Norge.

Utenfor city campus hvor undervisningen foregår.

Å studere i København er ganske forskjellig fra å studere i Lillehammer, både faglig og sosialt. Hva gjelder fag har man utrolig mange valgmuligheter. Det første semesteret skal man velge et hovedprogram. De ulike hovedprogrammene er klinisk psykologi arbeids og organisasjonspsykologi, nevropsykologi, og sosial utviklings- og integrasjonspsykologi. Det andre semesteret velger man et annet av disse fagene som biprogram. Utover dette må man ta fagene psykologisk testing, avansert metode, valgfag, praksisforløp, og masteroppgave.

Det første semesteret valgte jeg i likhet med de fleste av de andre nordmennene å ha klinisk psykologi som hovedprogram. Dermed vil jeg her fokusere på dette.  Å ha klinisk psykologi som hovedprogram innebærer at man følger en forelesningsrekke hvor det hovedsakelig dreier seg om ulike behandlingsmetoder for ulike lidelser både hos voksne og barn. Her er man innom blant annet kognitiv atferdsterapi, emosjonsfokusert terapi, narrativ terapi, og psykoanalytisk terapi. Da det er mange retninger hvorav flere har ulike metoder som benyttes for ulike lidelser, rekker man ikke å fordype seg i noen av behandlingsformene under forelesning. I stedet får man en smakebit på hva de ulike retningene dreier seg om. Å fordype seg i ulike terapiretninger får man i større grad mulighet til gjennom seminarhold og praksishold. Man skal nemlig velge et seminarhold og et praksishold relatert til klinisk psykologi.

Selv valgte jeg seminarholdet «kognitiv atferdsterapi-nyeste utvikling» hvor vi i hovedsak gikk gjennom og diskuterte artikler relatert til kognitiv atferdsterapi. Videre hadde jeg praksisholdet «kognitiv atferdsterapi i praksis» hvor det ble valgt ut to studenter som hver fikk sin egen klient. Studentterapeutenes terapitimer med klientene ble filmet, og klipp ble vist og diskutert i klassen. I tillegg besto praksisholdet av flere øvelser hvor man ble delt inn i par og øvde på å være klient og terapeut. Praksishold og seminarhold har for øvrig obligatorisk oppmøte.

I tillegg til klinisk psykologi, seminarhold og praksishold, hadde de fleste norske studentene også psykologisk testing høsten 2018. Dette faget består av både en forelesningsrekke og praksishold. I praksisholdene fikk vi øve på å være testtager, administrere, tolke, skåre, og gi feedback på ulike tester innen klinisk og nevropsykologi, samt arbeids- og organisasjonspsykologi. Pensum er mer teoretisk, og dreier seg i stor grad om psykometri. Altså er det mye repetisjon fra metodefagene i Lillehammer. Forskjellen er at man går litt mer i dybden og lærer for eksempel hvordan reliabilitet og validitet ved psykologiske tester kan vurderes i praksis.

Mens nordmennene stort sett var ganske samlet gjennom høstsemesteret, er vi dette semesteret litt mer spredte da vi har valgt ulike biprogram. Jeg har valgt nevropsykologi, og følger dermed en forelesningsrekke innen dette. I midlertid har jeg valgt å ta flere valgfag i stedet for å følge seminarhold og praksishold innen nevropsykologi. Dermed har jeg i stedet fagene kropp og psyke, og brain and cognitive development. Det var mange valgfag å velge mellom, og særs parterapi har vært populært. Av metodefag har jeg valgt analysis of interventional studies, men også her kan man velge mellom forskjellige fag relatert til både kvalitativ og kvantitativ metode. 3. og 4. semester er det mulig å ta fra Norge, og jeg selv har tenkt å skrive masteroppgave høstsemesteret og ta praksis vårsemesteret. Mange velger å gjøre dette i motsatt rekkefølge. Man kan faktisk også ta praksis allerede på 2. semesteret.

En uke kan for eksempel se slik ut:

Les mer om de ulike fagene her: https://www.psy.ku.dk/uddannelser/kandidatuddannelsen/

Faglig vil jeg si at man med en bachelorgrad fra Lillehammer er godt rustet til mastergraden i København. Likevel kreves det også her at man legger inn en innsats dersom man ønsker gode resultater. Pensum per fag er muligens er litt større her i København enn i Lillehammer, og jeg kan selv innrømme at jeg for første gang gjennom studiene ikke har lest alt av pensum, men skippet enkelte artikler som ikke interesserte meg. For pensum er i stor grad artikler, eller kompendier sammensatt av artikler.  Hva gjelder eksamener er dette i stor grad hjemmeoppgaver som man har god tid på, eller vanlig hjemmeeksamen over 1 uke. I psykologisk testing var det skoleeksamen, men med tillatte hjelpemidler. Her lønner det seg å gjøre et godt forarbeid med gode notater.

Juliana og Aleksander som også studerer master i klinisk psykologi, utenfor Det Samfundsvidenskabelige Fakultetsbibliotek. Dette biblioteket er nærmest campus, og har flere små lesesaler, og en større på loftet. På selve universitetet er det vanskelig å finne plass på lesesal med mindre man er en morgenfugl.
Den gamle lesesalen på Den Sorte Diamant – Det Kongelige Bibliotek. Ca 10-15 min å sykle fra campus. Jeg synes disse Harry Potter vibbene er verdt sykkelturen!

Hva gjelder det sosiale, er det også her noen forskjeller. Københavns Universitet er gigantisk i forhold til høgskolen, og man treffer sjeldent på kjentfolk i gangene. Dermed krever det nok litt mer planlegging av hvor man ønsker å lese og lunsje dersom man vil ha selskap. Den store valgfriheten til å velge ulike fag, gjør også at man ikke er en samlet klasse. Dermed kan det være litt vanskelig å bli kjent med danskene. Samt har danskene ofte gått på bachelor sammen, og har dermed allerede funnet sin «gjeng». Likevel kommer man fort i snakk under øvelser i seminar og praksishold hvor det er mindre forhold. Vi er rundt 25 nordmenn på kullet, hvorav de fleste har studert i Lillehammer. Nordmennene på kullet har vært flinke til å inkludere hverandre, og har blitt en ganske sammensveiset gjeng. Jeg vil anbefale kommende studenter å delta på introduksjonsdagene, da det der kan være lett å bli kjent med andre som starter på mastergrad samtidig som dere. For den som vil er det mange arrangementer både på skolens egen bar, samt mange studentaktiviteter man kan delta på.

Noen lenker det kan være verdt å sjekke ut:
Studentidrett
Sosiale organer man kan engasjere seg i
Video av City Campus hvor undervisningen foregår

Lykke til!

Ida Halland

Henrik om: Hvordan gjøre mer ut av bacheloroppgaven

Hei igjen, folkens! Henrik fra Sosial Arrangementer i SPU her. Først vil jeg takke for et råbra nyttårsbord! Hvis du har noen tanker om festen du føler må bli hørt er du hjertelig velkommen til å kontakte oss i SPU.

I et tidligere innlegg beskrev jeg hva jeg skal skrive om til bacheloren. Prosjekt anodyspareunia går fremover, tallene er knust og analyser fullført! Nå er det bare å skrive det ut til en sammenhengende tekst, desidert den vanskeligste oppgaven! Det ser ut til at resultatene er som forventet, og i overenstemmelse med det lille som er av tidligere forskning. Dette vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg nærmere sommeren! 

Det jeg skal snakke om i dag, er mulighetene som åpner seg om man begynner tidlig med et prosjekt og står på utenfor den oppsatte læreplanen. 

Jeg begynte med mitt prosjekt til jul i 2. klasse, tankene surret og jeg begynte å lese meg opp på seksualitet, seksuell funksjon og mental helse. Etter måneder med tanker, prøving og feiling resulterte dette i et prosjekt med spørreskjema og tilhørende hypoteser. Ting gikk fremover og på høsten 2018 var datainnsamling ferdig. Så var det bare å jobbe med analyse og skriving! 

Arbeid gir resultater, og i november var jeg og en gjeng andre på en psykologikonferanse i Trondheim, les høgskolens sak om oss her. Vi fikk prøvd oss på å presentere våre prosjekter til professorer, doktorgradsstudenter og mastergradsstudenter. For en læringsprosess! Det var utrolig spennende, men jeg var selvsagt også nervøs før jeg skulle i ilden. Det gikk heldigvis bra og jeg fikk gode tilbakemeldinger om prosjektet som hjalp meg videre i prosessen. 

inn.no

Dette med konferanse ga mersmak og like etter Trondheim fikk jeg tips om en konferanse i Roma. Jeg bestemte meg for å søke dit, tenk så kult om jeg skulle få dra ut i den store verden og vise frem arbeidet mitt! Søknaden min ble godkjent rett før jul og i januar fant jeg meg selv stående foran Spansketrappen! 

Roma bød på 10 grader og sol, ikke å forakte etter uker med snø, mørke og kulde. Enda bedre, jeg skulle få presentere min forskning på en konferanse med over 14 nasjonaliteter og ca. 120 deltakere! Presentasjonen gikk bra, og jeg fikk gode tilbakemeldinger og tips å ta med meg videre. Akkurat som i Trondheim, fikk jeg gleden av å se på andre presentasjoner og lærte masse om hva psykologi kan brukes til. Dette er opplevelser som virkelig gir motivasjon til å lese og utvikle seg akademisk. 

Likeså utvikler man seg som menneske, jeg er utrolig glad for at jeg turte å ta steget, både med tanke på å bruke tiden min på et eget prosjekt, og på å reise ut og eksponere meg for andres meninger. Jeg vil anbefale alle som finner et interessefelt om å utforske det videre, man vet aldri hva det kan føre til. Hvem vet, kanskje er du neste år på et fly til langt av gårde, med et rykende ferskt forskningsprosjekt i lomma? 

Ved å ta fatt på et slikt prosjekt lærer man om hvor stort fag psykologi faktisk er, og at man ikke trenger å ha en mastergrad for å være med å utvikle faget. Dette prosjektet har åpnet øynene mine for andre retninger enn klinisk, og jeg har søkt meg til England for å ta en master i helsepsykologi, håpet er å kunne utvikle forskningen min enda mer! 

Veien blir til mens man går- ta beina fatt og kom deg ut! 

Henrik Leirtun

Fra psykologistudent til politi

Hei! 

Jeg fullførte bachelor i psykologi våren 2018 ved Høgskolen i Lillehammer. I stedet for å gå videre på master begynte jeg heller på Politihøgskolen. Dette er ikke den mest typiske veien å ta, men den er aktuell for dere, siden man får stor nytte av det man lærte i psykologiløpet. Hvordan man får nytte av psykologien innenfor denne retningen får du vite mer om nå.

bilde hentet fra utdanning.no

Det mest innlysende å starte med er at man har et fag som heter psykologi i første semester. Da er det ikke overraskende at det er en stor fordel å ha litt kjøtt på beina fra før. Selv om faget heter psykologi så er ikke bare repetisjon fra bacheloren, da dette faget er mer rettet mot psykologien i operativ polititjeneste. Det er altså litt nytt å lære seg, men det er ekstremt interessant å se psykologien i en slik setting. Man lærer også hvordan å ta avhør på best mulig måte, og det å da ha kognitivfaget, spesielt falske minner i bakhodet er en kjempefordel. 

Når det kommer til selve jobben er forståelse for psykologi en vanvittig stor ressurs. Ved å tenke utvikling-, sosial-, abnormal psykologi – egentlig alt, får man en større forståelse av hvorfor mennesker er i den situasjonen de er i. Denne forståelsen og empatien gjør at du kan løse oppdrag på en måte andre ikke vil kunne tenke seg til, og dermed ha et større arsenal av alternativer å løse oppdraget på. I tillegg vil man møte mange personer med ulike psykiske lidelser. Å ha evnen til å gjenkjenne de ulike lidelsene og vite hva som er den beste måten å håndtere disse menneskene på kommer du langt med. 

bilde hentet fra vg.no

En forskjell fra psykologistudiet er at man på Politihøgskolen har flere fag samtidig, men da med færre studiepoeng på hvert fag. Det andre semesteret i første året har man 10 eksamener, så den forhåpentligvis gode studieteknikken man lærte i løpet av bacheloren kommer godt med. I tillegg gjør det at å ha lest psykologiske faguttrykk på engelsk at norske pensumbøker blir veldig lettleste i forhold. Under ser du fagene/hovedområdene, samt eksamenene vi har

Det første året er altså et teoretisk år med mye lesing kombinert med noen praktiske øvelser. Det andre året får man det man kun drømte om på psykologistudiet – praksis. Hele andreåret er nemlig et praksisår hvor man søker seg til et ønsket praksissted, og jobber sammen med en veileder som politi. Der får man smake på mye av det politiyrket har å by på, og er et veldig lærerikt år.

Så om du ønsker å jobbe med, og hjelpe mennesker, noe du mest sannsynlig ønsker siden du studerer psykologi, men på en litt annen måte, så er Politihøgskolen en perfekt vei å gå for deg som psykologistudent. 

Om det er noe du lurer på angående overgangen fra psykologi, eller om Politihøgskolen generelt tar jeg gjerne imot spørsmål. Send mail til promotering.spu@gmail.com så sendes spørsmålene videre til meg.