«Skal du til Belgia, så må det spises vaffel!»

Hei alle medstudenter!

Har du lest innlegget om utveksling til Italia? Det håper vi du har gjort, og vi håper det fristet. Hvis ikke… vel, har du kanskje tenkt på Belgia som utvekslingsland i stedet? Det har Even, Håkon og Elise gjort, og de har skrevet et innlegg for oss om hvordan det er.

«Hey, my name is Even.. Oi, vent litt. Sorry! Fort gjort to mix språk når man er på exchange og blir internasjonal. Neida.. Egentlig er det ikke så vanskelig, det er bare jeg som er i et skøyeraktig hjørne. Det som ikke er en spøk er at jeg er på utveksling i Belgia, nærmere bestemt i Leuven, en sjarmerende by like utenfor Brussel. Sammen med min tjommi Håkon og tjommine Elise, skal vi fortelle litt om hvor god stemning det er å dra på utveksling til Belgia.

Beskrivelse: 72844291_946825462346418_1236813533136551936_n.jpg

Jeg ville dra på utveksling fordi min rastløshet ikke lar meg si nei til nye muligheter og eventyr. Vi syns også muligheten til å gå på en av verdens beste psykologi-universitet var meget innbydende. Men ikke bare er universitetet strålende, Leuven ligger geografisk helt supert til. En time eller to på tog i hvilken som helst retning fører til et nytt land, noe som gjør reisemulighetene store.

Det var rimelig kult å kunne starte en vanlig tirsdag på lesesalen, for så å hoppe på et tog til Dortmund for å se Dortmund-Inter i Champions League på kvelden.

Så langt trives vi, men vi er enig om at det ikke er like lett å være god student på et sted som Leuven. Det skjer noe absolutt hele tiden, og de gode skolerutinene avbrytes av det ene store arrangementet til det andre. Nettopp var det et arrangement, der ulike studieretninger hadde hver sine lag som løp stafett i 24 timer, mens i midten av løpebanen var det kalas og konserter i like mange timer.

Beskrivelse: 24%20hours%20run.png

Det blir ganske tydelig at man er på en større skole enn i Lillehammer. Det er mange flere fag å velge mellom, og de forskjellige fagene har forelesninger rundt om kring i hele byen. Vi tar litt flere fag enn det vi trenger, bare fordi noen av fagene er så kule! Vi tar f. eks et fag som heter Animal Laboratory Sciences der vi har fått være med i dyrelaben og får sertifikat som gjør at vi kan jobbe med forsking på dyr etter bestått eksamen.

Angående Danmark, så er vi i samme båt som de som er i Italia. Derfor anbefaler jeg Gyda sitt innlegg fra Italia.  

Skolemiljøet er også ganske annerledes fra Lillehammer. Siden de aller fleste tar mange flere fag (hvert fag er 6/5 poeng), så ender man opp med i klasser med veldig mange forskjellige folk. Det gjør at man ikke har et klassemiljø på samme måte som hjemme. Miljøet ligger mer i hvor man vanligvis henger på skolen, og vi har funnet vårt sted rundt en kafe som heter Pangea. Der står en snill mann som heter Ali og serverer gratis kaffe hver dag #alikaffe. Pangea kan sees på som en blanding av kantinen og Studenten i Lillehammer, der folk henger i lesepausene, spiser maten sin, og drikker øl til 13kr på fredager.

Til slutt har vi blitt bedt om å komme med noen tips til neste års utvekslingsstudenter. Først kommer det et tips til de som ikke har tenkt å dra: Herregud, gjør det da!

Å være på utveksling er den enkleste måten å bli varm i trøyen i et nytt land. Du møter flerfoldige folk som er i samme situasjon og som har så inderlig lyst å bli kjent med nye mennesker. Skolen og andre foreninger arrangerer massevis av aktiviteter og arrangementer for alle som er ny, både med og uten alkohol, på dagen og på kvelden. Det gjør at det er enkelt å bli kjent med byen og menneskene. Hovedtipset er derfor å hive deg seg på så mye som mulig den første tiden. Da blir du kjent med folk og by på en rask og gøy måte.

Skal du til Belgia, så må det spises vaffel!»

Tusen takk, Even, Håkon og Elise, for at dere har beriket oss alle med både nyttig og hyggelig informasjon om Belgia. Det ser ut som dere har det helt topp, og vi er sikre på at mange blir fristet av dette innlegget. Det ble hvert fall vi!

Håper alle får en fin dag! Også anbefaler vi dere alle å sjekke ut innleggene om både ulike mastere og utvekslingsprogram du kan velge mellom som psykologistudent.

Klem fra PR-jentene<3

Klinisk master i Aarhus

God morgen til fine psykologistudenter og alle andre fine!

Helene Skaarnes er på sitt første semester på klinisk master i Aarhus, og vi har vært så heldige å få henne til å skrive et innlegg om hennes studiehverdag. Innlegget består av alt fra skolefag og viktig informasjon til fritidsaktiviteter og idretter man kan holde på med. Derfor anbefaler vi på det sterkeste å lese Helenes ord om Aarhus som studentby.

«Hei!
Mitt navn er Helene, jeg er 26 år gammel og for øyeblikket går jeg kandidatutdannelsen i psykologi i Århus. Før dette ble jeg uteksaminert med en bachelor i psykologi fra høgskolen i Lillehammer. Denne typen master som jeg går, gir deg rett til en 2 års lisensperiode som klinisk psykolog i blant annet Norge og Danmark, og etter dette kan man søke om autorisasjon som psykolog.

Det å være student i Århus er ganske annerledes enn det å studere i Lillehammer. Den største og vanskeligste forskjellen er nok at nesten all undervisning foregår (ikke overraskende) på dansk. Dette gjør at det ikke alltid er like lett å få med seg alt som blir sagt i forelesningene, men heldigvis går det ganske raskt å komme seg inn i dansken, så lenge man ikke gir opp.

En ting jeg liker veldig godt med studiet er at det er flere muligheter til å lære om ting man selv synes er spennende, sammenlignet med for eksempel i Lillehammer. Selv om man i det første semesteret ikke har noen valgfag, kan man velge, eller ønske seg, seminarer innenfor de ulike fagene man har. Her har det vært mye forskjellig å velge mellom, og mye interessant. Derfor vil man ende med noe spennende selv om man kanskje ikke alltid får førstevalget oppfylt. Jeg skal blant annet ha barneklinisk intervensjonsmetode og nevropsykologiske undersøkelser for voksne.

Til min store glede har vi ingen firetimers skoleeksamener (i hvert fall ikke i løpet av første semester). Her er det hjemmeeksamen i klinisk psykologi, og én gruppeeksamen med framlegg i forskningsmetode. Dette gjør at man slipper de vanvittig lange dagene på lesesalen med pugging. I tillegg kan man i stedet kose seg med pensumet, og lese fordi det er spennende. Denne forskjellen gjør også at man har tid til å drive med ulike sosiale aktiviteter. Det finnes mange ulike klubber og aktiviteter for psykologistudentene. Blant annet kan man bli med på revyen, være med i idrettsgruppen, smøringsutvalget, kursgruppen eller dra på fredagsbar. Med andre ord finner man alltids noe som passer for seg. Jeg spiller på Århus sitt lacrosselag, og har planer om å melde meg inn i badeklubben, der man kan vinterbade etterfulgt av en tur i saunaen. Som sagt er det MYE forskjellig man kan bruke fritiden sin på her.

Det er mange som lurer på hvor vanskelig det er å komme inn på kandidatstudiet i Århus. Snittet har gått mye opp og ned i løpet av de siste årene, men for sommeropptaket i år var det på 7,9, noe som vil si mellom C og B. Når man skal søke til Århus må man fylle ut et Ækvivaleringsskjema, der man fyller inn karakterene man har fått i de ulike fagene. Her er det viktig å huske på at det kun er første forsøket som teller om man har tatt opp en eksamen. Skjemaet kan være litt vanskelig å forstå, så jeg ville anbefalt å spørre noen man kjenner som har fylt det ut før, ettersom at det er flere ulike måter man kan fylle ut skjemaet på. Her er en link til AU sin hjemmeside, der man kan finne informasjon om det meste man lurer på.

Når man flytter til et nytt land er det en del ting som er viktig å huske på så her er en link til ANSA sine nettsider som forteller om hvordan man kan få seg bolig, CPR nummer, bankkonto samt annen nyttig informasjon om hvordan det er å bo og studere i utlandet.

Som oppsummering vil jeg anbefale alle som ønsker å gå en klinisk master å søke Århus. Det er en utrolig fin by som man virkelig raskt føler seg hjemme i. Fagene er spennende, foreleserne er flinke, og man får mulighet til å lære på en litt annen måte enn i Lillehammer.»

Tusen takk, Helene, for at du har tatt deg tiden til å skrive innlegg for SPU! Vi setter stor pris på all informasjonen vi har fått, som kommer veldig godt med for psykologistudenter som har tenkt seg til Danmark, eller bare vil vite mer om alternativene.

Hvis du vil lese mer om klinisk master ved Universitetet i Aarhus, kan du lese innlegget til Erik, som begynte på masteren i fjor.

For et år siden ble det også skrevet en sjekkliste til studenter som skal ta klinisk master i Aarhus, som dere kan finne HER!

Håper alle får en fin dag videre! Ikke glem å følge SPU på Instagram og Facebook for jevnlige oppdateringer du ikke vil gå glipp av.

Klem fra PR-jentene<3

Utveksling i Italia

Til deg som tar bachelor i psykologi på Høgskolen i Lillehammer – visste du at du kan ta et semester i Italia? Dette er nemlig ett av flere steder du kan dra på utveksling, og for at du skal få litt mer info om det har Gyda skrevet et innlegg om nettopp denne muligheten. Hun er på utveksling der dette semesteret, og har derfor sannsynligvis svaret på det meste du lurer på om det å være utvekslingsstudent i Italia.

«Heii, jeg heter Gyda og er for tiden på utveksling i Italia! Byen jeg bor i heter Cesena og ligger nord i Italia, en liten time fra Bologna!

Jeg tenkte å fortelle litt om min opplevelse så langt, og forhåpentligvis smitte flere av dere til å ville dra på utveksling!

Jeg valgte å dra på utveksling fordi jeg var alt for rastløs og veldig gira på å oppleve noe helt nytt, samt ville jeg kjenne litt på det å savne Lillehammer! 😉 Grunnen til at det ble Italia er egentlig veldig tilfeldig. Jeg søkte litt andre steder også, men hadde Italia som førstevalg kun fordi det er Italia (trenger vel ikke si så mye mer enn det!!!!).  

Så langt trives jeg veldig godt! Det er naturligvis alltid litt uvant i begynnelsen, men nå er jeg veldig fornøyd med hverdagen her! Cesena er en koselig og sjarmerende italiensk by. Den er ikke så veldig stor, men samtidig stor nok for et semester, og perfekt størrelse for å komme seg rundt på sykkel. Byen byr på søte piazzaer og cafeer, tradisjonell og god mat, billig vin og kino som viser filmer som ikke er dubbet på italiensk (score).

Universitetet jeg går på heter University of Bologna, men selve campuset er i Cesena. Det var denne byen vi hadde mulighet å dra til, ettersom de har fagene Work, Organizational og Team Psychology, som tilsvarer arbeid og organisasjonspsykologi (faget vi har i Lillehammer). Disse fagene er på master-nivå, slik at det er litt mer utfordrende. Jeg har også personlighetspsykologi denne høsten, men den eksamen er jeg nødt til å ta på Lillehammer fordi de ikke tilbyr faget i Cesena. Det er obligatorisk oppmøte i forelesningene her, og de varer i 3 timer. Jeg må innrømme at det er litt slitsomt, men man blir fort vant til det. Eksamen i personlighet på Lillehammer foregår i perioden vi har intensive forelesninger her i Cesena, slik at jeg går uansett glipp av noen. Heldigvis er de veldig fleksible, og ønsker å legge ting best mulig til rette for oss.

Det sosiale miljøet her er veldig bra, og det er mange hyggelige og imøtekommende mennesker. Det er for det meste Erasmus studenter jeg har blitt kjent med så langt, i hovedsak fordi jeg har forelesninger med dem og de er som regel ekstra gira på å bli kjent med nye ettersom de er på utveksling selv.

Når det gjelder Danmark og risiko for å ikke komme inn/ta riktige fag osv., så har jeg (og tre andre som også er på utveksling her fra Høgskolen) sendt mail til de aktuelle universitetene i Danmark. Så og si alle svarte at de ikke kunne se hvordan det skulle bli noe problem, så det virker veldig trygt og greit.

Jeg oppfordrer alle til å dra på utveksling. Tror man kun har godt av å prøve ut noe nytt og utfordre seg selv, og halvåret kommer til å fly unna!! Så langt er jeg i hvert fall veldig glad for at jeg har dratt hit!

Det er bare å sende meg en melding hvis du sitter igjen med noen flere spørsmål angående utveksling i Italia:)»

Tusen takk til Gyda, som har tatt seg tid til å dele sin utvekslingsopplevelse med oss! Og som hun selv sier, er det bare å ta kontakt med henne om det er noen som har noen spørsmål angående utveksling i Italia. Gyda Helland-Hansen kan dere finne på Facebook!

Til deres info har vi planlagt flere innlegg om både utveksling og master som er aktuelt for psykologistudenter på Lillehammer, så det er bare å stay tuuuned!

Husk også å følge oss på Instagram og like på Facebook. Der er det masse oppdateringer om hva som skjer både sosialt, faglig og sportslig i SPU, så det er virkelig anbefalt å følge litt med der!

Usynlig syk

Vi har vært så heldige å få dele historiene til Alexandra (24) og Frederikke (22), som begge har hatt barneleddgikt så lenge de kan huske. Grunnen til at vi har lyst til å dele disse historiene er for å belyse hvordan en usynlig sykdom påvirker hverdagen og psyken, og hvor viktig det er å være ydmyk overfor alle du møter. I en travel hverdag er det viktig å tenke på at man aldri vet hva en person har i ryggsekken, og bak et smil kan det skjule seg mange tanker og følelser som du ikke vet om.

Først ut er Alexandra, og hennes historie. Hun er 24 år, har hatt barneleddgikt siden hun var to år gammel, og vil dele hvordan hodet og kroppen samarbeider selv om man kanskje ikke alltid ønsker at de skal det.

«Jeg er en jente på 24 år, som har hatt barneleddgikt siden jeg var to år gammel. Jeg ønsker og fortelle litt om hvordan det føles, når det står på som verst. For hode og kropp henger veldig sammen. 

La oss begynne med det enkle – hvordan forklarer du egentlig til venner, familie, kjæreste, skolen, jobb, PT, eller bare den enkle mann i gata, at alt gjør vondt i kroppen, og du får nesten ikke puste? At du har en “gammelmanns-sykdom” som gjør at du ikke klarer å holde et glass, eller åpne den jævla korken på melkepakken, fordi fingrene dine ikke har styrke igjen, eller rett og slett bare verker for mye til at du gidder å legge inn innsatsen. 

Når du avlyser en avtale for femte gang på samme person, fordi du selv har hatt et lite håp om at “det er sikkert bedre i morgen, så jeg bare sier at jeg kan da”. Når du slutter å lage avtaler med mennesker du er glad i, i frykt for at du må avlyse eller at du skal være til bry, når du er nødt til å ta deg ekstra tid opp trappen, fordi du går som en snegle, men mest fordi du er sliten, og når du er sliten blir du lei deg, og når du gråter får du ekstra mye smerte. 

Du halter. Du skjemmes. Du overtenker, og vet at du gjør det. Men du klarer ikke stoppe. Kroppen er opptatt med å angripe seg selv, og hjernen har fått nok, for nå er du så sliten at hvis ikke pusten gikk på automatikk, så hadde du vært død og begravet for lenge siden. 

Du stiller opp til legetimen, psykologtimen, NAV-møtet, jobb, skole og middag hos bestemor. Men du klarer egentlig ikke holde en samtale lengre, fordi du glemmer hva den andre personen snakker om, med en gang de er ferdig med en setning. Du stirrer blankt på dem, du prøver fortvilt å huske. Så kommer den igjen, skammen. 

Du gjør et fortvilet forsøk på å opprettholde et normalt liv, men din egen normal er så langt fra normalen at du går rundt i en boble av følelser, følelser om at du ikke er nok, om at du ikke kommer til å kunne forklare deg, om at du aldri blir å kunne gå på skole, at dette helvete aldri blir å ta slutt, og uansett hvor du snur deg, så er det ingen der til å hjelpe deg. For du ble dyttet alle vekk, da du fikk panikk av at din egen kropp ikke fungerer slik som den burde. 

Jeg er 24 år gammel, og usynlig syk. Men det verste er at jeg føler at jeg, meg som person, også blir ganske usynlig bak min egen sykdom når det er på sitt verste.»

Neste historie er fra Frederikke. Hun er 22 år gammel, og har i likhet med Alexandra hatt barneleddgikt siden hun var to år gammel. Hun vil dele historien sin for at det generelt sett skal være mer kunnskap og åpenhet rundt at fysiske plager fort kan føre til psykiske plager.

«Hei!

Mitt navn er Frederikke, men alle kaller meg Freddy eller Fred! Alexandra og jeg har vært så heldig å få skrive litt til dere om det å være kronisk syk. Hvordan dette påvirker våre liv både fysisk og psykisk, kanskje skape litt forståelse rundt at kropp og sjel henger mye sammen.

Både Alex og jeg ble diagnostisert i en alder av to år, og kan trygt si at vi ikke vet om annet. I denne delen vil dere høre litt om mine tanker og meninger rundt dette temaet.

Fra liten alder fikk jeg høre at ”du er ikke syk”, ”du lyver”, ”du skulker fordi du er lat”. Dette var uttalelser som både min familie og jeg måtte høre gjennom hele skolegangen, fra både elever og lærere. Alt fordi jeg har en usynlig sykdom, barneleddgikt. Mange folk tenker at du må se syk ut for å være syk. Dessverre stemmer ikke denne påstanden i mange tilfeller

Det å høre i så mange år fra folk rundt deg at det er ikke akseptert å være syk, gjorde at jeg i mange år nektet å høre på kroppen. Nektet å la den være sliten, og ta være på den. Jeg endte med å aldri kunne si nei til ting fordi hver gang jeg sa at kroppen var sliten, fortsatte venner å mase om å bli med en liten tur. For det kan jo ikke skade? Ble det en liten tur? Aldri.

Kanskje det var et resultat av at jeg aldri fortalte hvor dårlig jeg var? Men det hadde ikke gitt resultater tidligere å gi beskjed, så hva var vitsen å prøve igjen? Disse tankene toppet opp med konstante smerter var min hverdag. For jeg skulle alltid late som jeg var helt frisk.

La oss bare si at jeg løp med rennafart med hodet først mot veggen.

Som Alex skriver så fint, ”Du overtenker, og vet at du gjør det. Men du klarer ikke stoppe. Kroppen er opptatt med å angripe seg selv, og hjernen har fått nok …”. Dette beskriver godt hvordan det føles når alt står på som verst. Når du bare har lyst til å forsvinne fra jordens overflate, ikke forholde deg til mennesker og ikke har energi til å ta vare på de rundt deg. Når den smellen inntreffer, og bunnen er nådd… Det er da man innser hvor mye kropp og psyke henger sammen.

Se for deg å gå konstant rundt med sterke smerter, blånekter å prate om det og på toppen ha vonde tanker om hvor håpløst ting føles. At uansett hvor du går, er det ingen som ser hele deg. For realiteten er at sykdommen er en del av deg, og den må aksepteres. Hvis du som syk ikke aksepterer det, vil du aldri klare å leve med den. Og gjett hva? Da vinner den, og tar over psyken din også.

Jeg stiller meg 100% bak alle ordene Alexandra skriver, og har sittet med akkurat samme følelse om håpløshet.

Min oppfordring til dere som har venner som sliter litt, prøv å ha litt forståelse. Lag rom for at til tider suger livet sikkelig. Ting blir avlyst, aksepter et nei og heller kjør en rolig filmkveld istedenfor en beinhard tur på byen.

Til dere som sitter å kjenner på samme følelse, vær åpen med vennene dine. Det gjør livet mye lettere, og skaper rom for forståelse. Da jeg begynte å åpne meg for de rundt meg, fikk jeg enorm støtte og forståelse. Mine nydelige venner har lært seg at jeg ikke avlyser fordi det er moro eller fordi jeg er lat, men fordi ting er kjipt til tider.

Sånn er livet. Husk også at du alltid har noen rundt deg som er glad i deg, som ønsker å stille opp. Ta dem i mot med åpne armer og len deg på dem når det trengs.»

Vi vil gjerne si tusen takk til Alexandra og Frederikke som har tatt seg tiden til å skrive dette veldig fine og viktige innlegget for SPU. Det setter vi veldig stor pris på – at dere kan hjelpe oss å dele historier som vi mener er viktige å formidle. Som vi nevnte innledningsvis vet du aldri hva som skjuler seg bak et smil, og vi vil derfor anbefale alle å vise medmenneskelighet og forståelse overfor alle du møter på din vei.

Master i miljøpsykologi

Av Fredrikke Lien Jevne

Hei!

Jeg heter Fredrikke, er 22 år og går førsteåret på master i miljøpsykologi. Tidligere tok jeg bacheloren min i psykologi på Høgskolen i Lillehammer, og dette blir dermed mitt fjerde år her. Jeg trives med andre ord veldig godt i Lilly, og skal fortelle litt om hva vi driver med på mitt studium.

Et av de spørsmålene jeg har fått oftest etter jeg begynte, er hva miljøpsykologi egentlig er. Det er ikke så rart at man spør! Masterstudiet på Lillehammer er det eneste i Norden, og feltet miljøpsykologi har ikke fått spesielt mye oppmerksomhet før de seneste 15 årene. For oss studenter betyr det at vi får følge med på et fagfelt i rask vekst, og som sannsynligvis blir mer og mer viktig i årene som kommer. Kort fortalt dreier miljøpsykologi seg om hvordan mennesker påvirkes av omgivelsene våre, og hvordan vi påvirker våre omgivelser. Hva gjør det for eksempel med deg at du jobber hver dag på et kontor med mye støy? Kaster man mer søppel fra seg på bakken hvis det allerede ligger søppel der fra før? Hvordan påvirker det deg egentlig å få varsler fra sosiale medier hele tiden? Og hva slags insentiver fører til at folk faktisk flyr mindre? Kunnskap om slike og lignende spørsmål legger føringer for eksempelvis utforming av bygg, byplanlegging, helseforebyggende tiltak, miljøspørsmål, og politikk. Miljøpsykologi kan være mye forskjellig, men det mest sentrale kan sies å være gjensidig påvirkning mellom mennesker og miljø, og hvordan vi kan utnytte kunnskap om dette. Mer informasjon de ulike emnene finner du her: https://www.inn.no/studier/studietilbud/juss-psykologi-og-samfunnsfag/master-i-miljoepsykologi.

Hverdagen vår består av en god blanding av forelesninger, praktiske oppgaver, og lesing på egenhånd. Vi er få studenter sammen, som gjør at vi har god kontakt med foreleserne og mulighet til å stille spørsmål eller be om hjelp. Det gjør også at vi blir godt kjent med hverandre, og har et bra sosialt miljø. Hvert år arrangerer vår linje også en konferanse for miljøpsykologi, hvor ulike forskere fra inn- og utland reiser til Lillehammer for å presentere sitt arbeid. Her får man i løpet av tredje semester prøvd seg som leder av en gruppe i organisasjonskomiteen, og blir sertifisert i et ledelsesverktøy. Skolen har også et laboratorium vi bruker, med utstyr for eksperimenter som kan brukes i forskning. Tredje semester er det også muligheter for å dra en periode på utveksling for de som ønsker det. Det er altså mye gøy som foregår, og dagene våre har som sagt litt av alt.

Mange har spurt meg om hva man kan bruke mastergraden til når man er ferdig. Dette var også en av tingene jeg tenkte mye på da jeg skulle velge veien videre etter bacheloren. En av de største fordelene med vår mastergrad er at man kan jobbe med veldig mye forskjellig. Som miljøpsykolog kan du finne stillinger både i næringslivet og i det offentlige, blant annet innenfor byplanlegging, prosjektledelse, utarbeiding av helsefremmende tiltak, miljøspørsmål, personalarbeid og undervisning, for å nevne noe. Naturlige samarbeidspartnere når du kommer ut i jobb er blant annet arkitekter, by- og regionsplanleggere, designere, grafiske designere, grupper som arbeider med organisasjonsutvikling, HR, miljøtiltak eller helsesektoren. Etter mastergraden kvalifiserer man også for opptak til doktorgradsstudier, dersom man ønsker en mer teoretisk retning.

Oppsummert vil jeg si at mastergrad i miljøpsykologi absolutt er noe du bør vurdere dersom du har lyst til å gå i dybden av teori for temaer som er dagsaktuelle, og lese forskning med stor nytteverdi. Jeg opplever faget som konkret og håndfast, som jeg personlig synes er veldig gøy og motiverende. Det er også definitivt verdt å se nærmere på dersom du interesserer deg for arkitektur, landskap, omgivelser, miljøatferd eller brenner for et grønt skifte. Alt i alt gir det deg kompetanse jeg tror blir viktig og relevant i årene som kommer.

Dersom du har flere spørsmål er det bare å ta kontakt! (fredrikkelien@hotmail.com).

//Fredrikke Lien Jevne, Masterstudent i miljøpsykologi

Bildedryss fra tilfeldig vors

Først og fremst vil PR-gruppa takke dere for en fantastisk kveld i går! Det ble en kjempesuksess, og vi håper alle koste seg like gløgg som oss.

Sånn så vi ut i går! Send oss gjerne bilde av hvordan du så ut<3

Tusen takk til alle som meldte seg på, og som var med på å gjøre kvelden helt topp. Og en ekstra stor takk til dere som hostet de seks forskjellige vorsene. Uten dere hadde ikke gårsdagen blitt så bra som den ble!

GRATULERER SÅ MYE TIL VINNEREN AV BESTE KOSTYME: THEA MARIE CARTER FREDRIKSEN! Du så helt smashing ut, og vi setter stor pris på din innsats i kostymevalg!

Her kommer et lite bildedryss fra det første tilfeldige vorset, og til deg som ikke var med, kan du se hva du gikk glipp av, og at du 110% bør delta på neste tilfeldige vors! Garanterer GOD STEMNING!

Igjen, tusen takk for en sinnsykt bra kveld. Takk til alle som møtte opp, alle som hadde vors, og tusen takk til Nikkers som hadde pynta så fint og stilte med det perfekte lokalet for anledningen!

Sist men ikke minst, så håper vi virkelig alle hadde en bra kveld, men om noen opplevde noe kjipt eller noe ubehag må dere ikke nøle med å ta kontakt med noen av oss i SPU-styret. Vi vil i så fall gjøre vårt beste for at en lignende situasjon ikke skal oppstå neste gang. Send også en melding hvis du vil at noen av bildene skal fjernes.

Selv oppi dagens fyllesyke gleder vi oss masse til neste tilfeldige vors!

Stor klem<3

Det nye SPU-styret

Hei alle venner!

Endelig er SPU oppe og går igjen etter sommeren, og derfor har vi (PR-gruppa) lyst til å presentere det nye styret for dere.

Lederne

Fra venstre: Ingunn Midttun (nestleder) og Elise Bakke (leder).

Disse jentene sørger for at SPU eksisterer, og har overordnet ansvar over alle gruppene. Vi setter alle pris på at det er nettopp disse to som har ansvaret for SPU, for med deres engasjement, inkludering og drivkraft blir jobben lettere for alle mann.

PR-gruppa

Vi, PR-jentene, vil gjerne bli kjent med dere alle, og håper også at dere vil bli kjent med oss. Så her er vi, den lille PR-gruppa:

Fra venstre: Sofie Moen og Fride Brenna Aga (leder).

Våre oppgaver er i all hovedsak å promotere og fremme SPU. Dette gjør vi gjennom følgende punkter:

  • Nettsiden: Her skal vi publisere masse spennende artikler og innlegg, som er relevante for psykologistudenter og alle andre som har interesse for faget.
  • Sosiale medier: Vi har både en Facebookside og en Instagramkonto, og vi kommer fra nå av til å fokusere mer på disse plattformene enn det har blitt gjort før, slik at det blir lettere for alle å følge med.
  • Sponsorer: Vi har masse spennende planer i tankeboksen for SPU, og oppdaterer dere fortløpende om hva som skjer på denne fronten.
  • Generell promotering: Det er oss to du stort sett vil møte på stands, i klasserommene og andre steder der SPU skal promoteres.

Vi gleder oss til å møte dere alle rundt omkring, og dere må ikke være redde for å komme bort og si hei. Det setter vi stor pris på!

Sosiale arrangementer

Fra venstre oppe: Marthe Helmen (leder), Benjamin Skallerud, Anna Bustgaard.
Fra venstre nede: Gina Aarre, Martin Boberg og Benedikte Nilsen.

Denne gjengen har ansvaret for sosiale arrangementer, og sørger for PSYKT morsomme festligheter. De har masse spennende planer, som vi kommer til å røpe om ikke alt for lenge, så det er bare å glede seg.

De har blant annet ansvar for tilfeldig vors, ball, temafester, og mye annet gøy.

Sportslige arrangementer

Fra venstre oppe: Ayla Bonsak og Ingeborg Osmo.
Fra venstre nede: Madeleine Southorn og Haakon Schiøtz (leder).

Haakon med sine sprudlende jenter står for den nye gruppa, sportslige arrangementer. Her har vi en liten mistanke om at dere kan forvente alt fra ulike turneringer til dansing av forskjellige slag.

Vi gleder oss til å være med på alt denne gruppa finner på, og håper vi også ser dere på alle sportslige arrangementer!

Psykokveld

Fra venstre oppe: Daniel Amdahl og Marte Røstum (leder).
Fra venstre nede: Madelen Lona og Julie Holsæter.

Psykokvelder er lidenskapen til disse fine folka. En psykokveld er en kveld der ulike foredragsholdere med forskjellige budskap kommer hit til Lillehammer for å dele sine historier og kunnskaper med oss. Dette har tidligere vært stor stas, og vi vet at denne gruppa har både interessante og morsomme planer for det kommende året.

Til tross for navnet, passer psykoveld for absolutt alle, da det er mange spennende temaer som ikke bare er relevante for psykologistudentene.

Vi håper dere har blitt litt bedre kjent med oss i SPU-styret etter dette innlegget, og som sagt skal vi bli mye bedre kjent med tiden. Vi er ganske sikre på at vi snakker for alle i styret når vi sier at dere bare må ta kontakt med oss om hva som helst.

Stor klem fra PR-jentene; Sofie & Fride<3