PSYFO-Landsmøte 2019

Dette innlegget er skrevet av Psykologiforbundet.

Hvert år arrangerer Psykologiforbundet (PSYFO) landsmøte der medlemmer fra hovedstyret og generelt aktive medlemmer kan delta. I år ble det avholdt på psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, lørdag 27.04.  Lokallaget på Lillehammer var sterkt representert med medlemmene Geir Martin Hustavness, Jesper Barth Bugten, Tiril Øen og Peder Magnussen.

En gjennomgang av årets progresjon i det økonomiske, faglige, politiske og medlemsmassen ble rapportert, sammen med nye målsettinger for kommende år. Mye utfordringer ble møtt for PSYFO sin del i det forrige året, der blant annet tekniske problemer har skapt problemer for hovednettsiden i en lengre periode og en rekke uforutsette sykdomsfravær for flere i hovedstyret har skapt noen ekstra utfordringer for gjennomføring av enkelte målsettinger fra fjoråret. Dette har gjort at kommunikasjonen ut til medlemsmassen dessverre har vært noe begrenset. Men til tross for begrensningen har PSYFO fått utrettet mye som er verdig et godt klapp på skulderen. Blant annet har organisasjonen begynt å markere seg med politiske bidrag i tittelkampen om psykologtittelen. PSYFO har gitt innspill til politikerne rundt problematikken som ligger i psykologtittelen i dag. Kort oppsummert handler tittelkampen om hvorvidt profesjonsutdanningen har rettmessig krav og monopol på psykologtittelen. Lenge har profesjonsutdanningen ved norske universiteter blitt omtalt både som en generalistutdanning og klinisk spesialisering. I prinsippet betyr dette at psykologer skal være kapable fagfolk i alle fagdisiplinene og gode terapeuter innen en tidsramme på seks år. Videre gir beskrivelsen av profesjonsutdanningen slik den står i dag et inntrykk av at bachelor og masterstudenter er overflødige, noe PSYFO stiller seg sterkt kritisk til. Ikke minst er dette forvirrende og gir et skjevt bilde av hva psykologi handler om. Et forslag PSYFO har kommet med er å adaptere den europeiske modellen med bachleor-master inndeling (Bolognamodellen), hvor enhver spesialisering innenfor hver disiplin i psykologien er knyttet til masterutdanningen. Med andre ord vil hvilken master studenten har tatt avgjøre hvilken spesialisering og kunnskap psykologen sitter med. PSYFO mener at vi må slutte å betegne profesjonsutdanningen i psykologi som en generalist utdanning, og kalle den hva den er – en klinisk spesialisering. Videre bør helsepersonelloven endres, hvor psykolog tittelen slik den står i dag, endres til klinisk psykolog. Dette vil åpne for autorisering av flere psykologtitler og gi et mer nyansert bilde av hva psykologi handler om. Ikke minst vil dette gi kredibilitet og yrkesstolthet til fagfolk innen andre psykologiske disipliner. Med andre ord, PSYFO ønsker å kjempe alle disiplinene innen psykologi, og ikke kun klinisk psykologi. Vi har også vært sterke bidragsytere og en sterk stemme i debatten rundt kliniske utdannelser i utlandet. ELTE-saken har blant annet fått større oppmerksomhet enn noen gang både nasjonalt og internasjonalt, da EFTAs overvåkingsorgan ESA har gitt ELTE-studentene fullt medhold og mener det er i strid med EØS-avtalen når Norge nekter å autorisere psykologer utdannet i Ungarn. Halvannet år med dialog har ikke ført fram, derfor venter vi nå spent på om ESA velger å åpne sak mot Norge for traktatbrudd. Det er også verdt å nevne i denne saken at både studentene som hadde avsluttet og påbegynt masteren på ELTE i 2016 før avslaget kom, likevel får innvilget lisens og kan jobbe som psykologer i Norge (etter å ha gjennomført et komplementeringsprogram). Dette er en stor seier, spesielt med tanke på regjeringen har snudd på sitt eget vedtak, som opprinnelig var at ingen skulle få lisens. Videre har PSYFO også styrket forhold til flere viktige samarbeidspartnere, og oppnådd en ytterligere økning i foreningskapital.

Avslutningsvis vil vi nevne noen spennende endringer og nye målsettinger som er igangsatt for det kommende året. Nicklas Poulsen Viki har blitt valgt som PSYFOs nye president og tidligere president Alexander Hvaring går av. Alexander har gjort en uvurderlig innsats, og heldigvis fortsetter han i hovedstyret hvor han skal fortsette å bistå PSYFO, nå med mer konkrete fokusområder. Alexander var også en sentral brikke for etableringen av lokallaget på Lillehammer. Lokallagsleder Geir Hustavnes som var med i etableringen sier selv at lokallaget ikke ville eksistert uten Alexanders engasjement. Lokallaget på Lillehammer ønsker å takke Alexander for jobben han har gjort som president, og ser frem til videre samarbeid. Geir Hustavnes går også ut av styret etter å ikke ha stilt til gjenvalg. MEN! Det er flere spennende nye tilskudd til hovedstyret som er ankommet med blant annet tidligere nestleder Sondre Torgrimsen (tidligere HINN student), som medbringer sin ekspertise i arbeids og organisasjonspsykologi. Studentene på Lillehammer husker kanskje Sondre fra karrieredagen, hvor han presenterte masteren i organisasjonspsykologi på BI. Til tross for et begrenset år er det mye grunn til optimisme rundt fremtiden til PSYFO. Nicklas har vist seg å være en viktig brikke i hovedstyret og vi er sikre på at PSYFO kan tjene godt på å ha Nicklas som kaptein for laget. Potensialet til PSYFO er enormt, og med nye og klare målsettinger for det kommende året som økte aktiviteter, avtaler og samarbeid som kommer medlemmene til gode, danning av flere lokallag og bedre samarbeid med dem, med intensjon om å skape et større engasjement, samt større medlemsbase og flere aktive i fagpolitiske emner i psykologien, er PSYFO på rett kurs. Med de nye målsettingene står et mer friskmeldt og sterkere hovedstyre i en god posisjon til å fortsette med å dra PSYFO i riktig retning.

Psykologiforbundet

Forskjellen på SPU og PSYFO

Innlegget er skrevet av psykologiforbundet.

For å få en bedre forståelse av hva psykologiforbundet i Lillehammer er, er det viktig å skille mellom psykologiforbundet og linjeforeningen SPU (Student Psychology Union). Disse gruppene har i stor grad et tett samarbeid, men likevel fokuserer de på ulike, men viktige saker.

SPU er en sentral bidragsyter når det gjelder både det sosiale og faglige miljøet på og utenfor skolen, slik at alle studenter som går på psykologistudiet skal føle en tilhørighet og et samhold. Så langt dette skoleåret har det blant annet vært arrangert psykokveld om autisme med Peder, og psykologspesialist Cathrine Dahle har pratet om langtidseffektene av å vokse opp i en familie med rusproblem. Det har i tillegg vært stort fokus på det sosiale miljøet, hvor det har foregått sosiale arrangementer som «tilfeldig vors», halloweenfest og det årlige nyttårsborder på Cafe Stift. Karrieredagen er også sentralt for SPU, hvor man får mulighet til å høre om karrieremuligheter etter endt bachelor. SPU er altså viktig for hvordan elevene på skolen har det her og nå, slik at bachelortiden blir best mulig for hver og en.

Psykologiforbundet derimot, har et større fokus på videre utdanning, samt lønnings- og arbeidsforhold etter psykologi utdanningen. Selv om det kan virke som lang tid til du som psykologistudent skal videre etter bacheloren når du går i første klasse, er det likevel relevant å vite hvilke muligheter man har videre. Svært mange holder fast om drømmen mot klinisk master i Danmark, men det er viktig å presisere at det finnes flere utdanningsveier til å bli klinisk psykolog. Det er nettopp derfor Psykologiforbundet er utrolig viktig for DEG som psykologistudent. Vi er et forbund som skal være med på å sikre ikke bare de som tar en klinisk master, men også de som vil ta en annen form for master – eller de som kun vil ta en bachelor. Dette kan være i form av kurs, eksempelvis arangerte Psykologiforbundet kurs den 06.03 i kommunepsykologi hvor man fikk en innsikt i lokalt rus- og psykisk helsearbeid og klinisk praksis. For mange kan det være nyttig å vite hva annet som er der ute og som kan være relevant å jobbe med etter bachelor utenom profesjon. Kommunepsykologi er ett av flere felt som kan være interessante og relevante. Etter endt bachelor har forskjellige faglinjer sin egen fagforening som kjemper for at en hver skal få uttelling for studiepoengene sine på arbeidsplass, altså sikret stillingstittel (eksempelvis sykepleier, sosionom, vernepleier) og derav bedre lønningsforhold og rettigheter. Men hva blir en psykologistudent etter endt bachelor? Hvilke stillingstitler og lønningskrav sitter psykologistudenter igjen med? Per dags dato ingen. Psykologiforbundet har altså som mål å kunne fungere som en forkjemper for alle med psykologisk bakgrunn, men er selvfølgelig avhengig av en økt medlemsbase. Selv om Psykologiforbundet er relativt nyetablert har vi sett en stabil økning og utvikling i forbundet. Dette viser at det er tusenvis av tidligere, nåværende og kommende psykologistudenter som har i sin egen og Norges interesse av å støtte forbundet. Vi håper nettopp derfor at du som psykologistudent ønsker å engasjere deg i dette forbundet, ettersom at det kan være gunstig for din og helse Norges fremtid.

PSYFO har fått et viktig og tett samarbeid med SPU når det gjelder karrieredag, kurs og kommunikasjon. Samarbeidet skaper en bredde av viktige aktører som gjør at SPU som en linjeforening og psykologiforbundet som et fagforbund kan være med på å utgjøre ulike, men viktige roller. Dette komplimenterende samarbeidet blir det mer av til neste år! PSYFO har blant annet en plan om å starte en podcast, hvor diskusjoner om viktige saker innenfor psykologifaget skal tas opp, samt jobbes det med å arrangere idrettpsykologisk kurs også. Kort fortalt er SPU viktig for det sosiale og lokale engasjementet på høgskolen, mens PSYFO ønsker å sikre de faglige aspektene for deg som psykologistudent.

Karrieredagen 2018

Lokallaget Psykologiforbudet – engasjement til fordel for studenters videre utdanning

Psykologiforbundet er en samlende faglig forening for alle med en psykologisk bakgrunn. Det vil si at Psykologiforbundet er en faglig forening for alle som sitter med årstudiums og bachelorgrad i psykologi, samt spesialiseringer som eksempelvis klinisk-, arbeids og organisasjonspsykologisk-, og idrettpsykologisk master- og doktorgrad. På samme måte som at det finnes en fagforening for fag som pedagogikk, sosiologi, medisin, etc, er visjonen til Psykologiforbundet å opptre som psykologiens fagforening med samme formål for alle som sitter med psykologisk bakgrunn. En fagforening har som formål å ta vare på interessene til yrkesgrupper innenfor psykologi gjennom å blant annet kjempe for bedre lønn og gode arbeidsvilkår. Psykologiforbundet blir derfor en viktig brikke for deg som psykologistudent for å få best mulig utbytte av utdanningen din, og ikke minst kan Psykologiforbundet bli viktig i sammenheng med fremtidige arbeidsplasser for personer med psykologisk utdanningsbakgrunn.

Hvorfor Psykologiforbundet? Dette kan svares med et historisk utgangspunkt, da Psykologforeningen (skal ikke forveksles med Psykologiforbundet) ble opprettet i 1934 for å ta vare på interessene for hele omfanget av det fremvoksende psykologifaget. På 1970-tallet skjedde det derimot en endring til å bli en profesjonsforening for helsepersonell i forbindelse med at tittelen psykolog ble beskyttet i 1972 og reservert for kliniske psykologer med offentlig godkjennelse. I 1994 ble det derfor stiftet en forening kalt: Norsk forening for Psykologiske Samfunnsvitere, som i 2006 ble omdøpt til Masterforeningen. I 2013 ble Masterforeningen igjen omdøpt til Psykologiforbundet med en ny og klarere visjon om å inkludere alle studenter eller personer som har fullført en psykologiutdannelse ved universitet eller høgskole. Psykologiforbundet er per dags dato ikke en stor nok organisasjon til å opptre som en fagforening, men er på god vei og allerede i gang med å kjempe om saker som titteldebatten, karrieremuligheter, kliniske utdannelser, etc.

En organisasjon er ikke større enn sin medlemsbase, ergo: Dersom medlemsbasen øker vil Psykologiforbundet vokse. Fortsetter Psykologiforbundet å vokse vil visjonen om en fagforening for hele omfavne av psykologien realiseres ytterligere. Psykologiforbundet er derfor avhengig av dere, engasjerte psykologistudenters hjelp. Så her kommer frierbrevet; Å være medlem av Psykologiforbundet koster den nette sum av 300 kroner i året. Ved å være medlem får du reduserte priser på tidsskriftet APS rett i posten. Men det aller viktigste den årlige kontingenten bidrar med, er å holde Psykologiforbundet og visjonen om felles forening for hele omfavnet av psykologi i live. Vi i Psykologiforbundet ønsker å fortsette med et viktig arbeid, som å bistå i ELTE-saken, utføre omfattende karriereundersøkelser som å kartlegge hva personer med en psykologiutdanning faktisk gjør i arbeidslivet. Med andre ord, sikre alle med en utdanning innenfor det psykologiske fagfeltet. Og hvis det ikke er deg som psykologistudent som leser denne artikkelen, hvem er det da? Og hvis ikke nå – når?

Finn oss på facebook her.

Psykologiforbundet

Psykologiforbundet

44930602_191163651799352_4576881832548630528_n (1)Hei alle sammen!

Vi er Geir og Sondre, og vi startet på psykologistudiet i 2015. For tiden sitter Geir i det nasjonale styret til Psykologiforbundet, mens Sondre sitter i lokallaget i Oslo. Vi tenkte vi skulle fortelle litt om Psykologiforbundet, jobben vi gjør, hvorfor denne jobben er viktig, og hvordan den kan være aktuell for deg som psykologistudent.

Det kan være både vanskelig og forvirrende å skille mellom Psykologiforbundet og SPU. Det er mange likheter, men kort oppsummert så ligger hovedforskjellen i at førstnevnte er en nasjonal breddeorganisasjon. Med oppstart i 1994, og en økende medlemsmasse, er Psykologiforbundet den eneste norske faglige foreningen som samler alle med en høyere utdanning innen psykologi. Det vil si at vi er en organisasjon for alle med bachelor, master, profesjon, eller Ph.D. Vi tar også imot støttemedlemmer med en interesse for faget.

Vi har lokallag i Oslo, Tromsø, Trondheim og Lillehammer. Vi har også et lokallag i Budapest, samt medlemmer som studerer i en rekke land, deriblant Danmark, England, Tyskland, Polen, Spania m.m..

Når man orienterer seg i hvordan psykologiutdannede er organisert i Norge, kan det fremstå noe paradoksalt at man ser en inngruppe – utgruppe mentalitet som hadde fått Tajfel til å snu seg i graven. Psykologiforbundet forsøker å snu denne trenden. Vårt mål er å samle de ulike psykologiske disiplinene i ett forbund – med en felles fagidentitet, noe vi anser for å være styrkende for norsk psykologi sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt.

Psykologi har sin tilhørighet sammen med de øvrige samfunnsfag, og har nyt stor suksess i klinisk kontekst. At andre aspekter av psykologien nå stadig anvendes i flere sammenhenger er et bevis på at samfunnet finner nytten i psykologisk kunnskap, noe som øker etterspørselen etter nettopp denne kunnskapen. En slik økning gagner både individ, organisasjon, og samfunn. Å ha en organisasjon som kan fasilitere dette arbeidet vil styrke faget i denne veksten, og det er denne rollen Psykologiforbundet fyller.

Der hvor veien fra utdanning til praktisering som klinisk psykolog har blitt trygt tråkket opp, tråkkes det stadig nye spor utenfor denne stien. Vi ønsker å gjøre denne veien tryggere for de som ferdes, og at de skal møte samme de samme vilkårene og grad av respekt – uavhengig om de er spesialisert innen organisasjonspsykologi, klinisk psykologi, helsepsykologi, eller andre grener av faget. Vi er opptatt av medlemmenes karrieremuligheter, og likestiller dem. Det vil si at rettighetene og karrieremulighetene til en bachelorstudent er like viktige for oss som mulighetene en master og profesjonsstudent har. Dette jobber vi med, blant annet gjennom karriereundersøkelser.

Psykologiforbundet har en medlemsordning, og medlemskontingenten kommer utelukkende medlemmene til gode, da disse midlene benyttes for å tilby faglig relevante arrangementer. Arbeidet som gjøres er frivillig, og vi er avhengige av ildsjeler som ønsker å jobbe for en felles faglig fremtid. Kontingenten koster 300,- i året for studenter, og gir flere medlemsfordeler. Du får ta del i et bredt faglig nettverk, reduserte priser på Psykologiforbundets arrangementer og kurs, og ikke minst ett års medlemskap for tidsskriftet APS (Association for Psychological Science) til en verdi av 1600,-.

Behovet for en organisasjon som ser til interessene for fagpsykologien er ikke bare idealistisk, men også realpolitisk. Som aspiranter og praktikanter av fagpsykologien har man tradisjonelt ikke hatt et forbund som utelukkende fremmer psykologifaget. Dette sikrer Psykologiforbundet, samtidig som forbundet bidrar til å skape et fellesskap mellom fagdisiplinene – noe som styrker vårt talerør i samfunnet. Vi håper at du som student engasjerer deg i disse sakene, og melder deg inn! Slik kan vi fortsette arbeidet med å styrke og samle det psykologiske fagfeltet, og jobbe for en felles fagidentitet i Norge.

Sammen står vi sterke.last ned

Skulle dere ha noen spørsmål om psykologiforbundet eller lure på noe annet, ikke nøl med å kontakte oss på mail.

Sondre: sondretorgrimsen@gmail.com
Geir: geir.m.hus@gmail.com
Psykologiforbundet: post@psyfo.no
Hjemmeside: psyfo.no