Ida om: Master i klinisk psykologi ved Københavns Universitet

Hei!

Mitt navn er Ida, og jeg ble uteksaminert fra høgskolen med en bachelor i psykologi våren 2018. Nå tar jeg en master i klinisk psykologi ved Københavns Universitet. Denne masteren gir rett til 2 år med midlertidig lisens som klinisk psykolog hvor man arbeider under veiledning, før man så kan søke autorisasjon som psykolog i Norge.

Utenfor city campus hvor undervisningen foregår.

Å studere i København er ganske forskjellig fra å studere i Lillehammer, både faglig og sosialt. Hva gjelder fag har man utrolig mange valgmuligheter. Det første semesteret skal man velge et hovedprogram. De ulike hovedprogrammene er klinisk psykologi arbeids og organisasjonspsykologi, nevropsykologi, og sosial utviklings- og integrasjonspsykologi. Det andre semesteret velger man et annet av disse fagene som biprogram. Utover dette må man ta fagene psykologisk testing, avansert metode, valgfag, praksisforløp, og masteroppgave.

Det første semesteret valgte jeg i likhet med de fleste av de andre nordmennene å ha klinisk psykologi som hovedprogram. Dermed vil jeg her fokusere på dette.  Å ha klinisk psykologi som hovedprogram innebærer at man følger en forelesningsrekke hvor det hovedsakelig dreier seg om ulike behandlingsmetoder for ulike lidelser både hos voksne og barn. Her er man innom blant annet kognitiv atferdsterapi, emosjonsfokusert terapi, narrativ terapi, og psykoanalytisk terapi. Da det er mange retninger hvorav flere har ulike metoder som benyttes for ulike lidelser, rekker man ikke å fordype seg i noen av behandlingsformene under forelesning. I stedet får man en smakebit på hva de ulike retningene dreier seg om. Å fordype seg i ulike terapiretninger får man i større grad mulighet til gjennom seminarhold og praksishold. Man skal nemlig velge et seminarhold og et praksishold relatert til klinisk psykologi.

Selv valgte jeg seminarholdet «kognitiv atferdsterapi-nyeste utvikling» hvor vi i hovedsak gikk gjennom og diskuterte artikler relatert til kognitiv atferdsterapi. Videre hadde jeg praksisholdet «kognitiv atferdsterapi i praksis» hvor det ble valgt ut to studenter som hver fikk sin egen klient. Studentterapeutenes terapitimer med klientene ble filmet, og klipp ble vist og diskutert i klassen. I tillegg besto praksisholdet av flere øvelser hvor man ble delt inn i par og øvde på å være klient og terapeut. Praksishold og seminarhold har for øvrig obligatorisk oppmøte.

I tillegg til klinisk psykologi, seminarhold og praksishold, hadde de fleste norske studentene også psykologisk testing høsten 2018. Dette faget består av både en forelesningsrekke og praksishold. I praksisholdene fikk vi øve på å være testtager, administrere, tolke, skåre, og gi feedback på ulike tester innen klinisk og nevropsykologi, samt arbeids- og organisasjonspsykologi. Pensum er mer teoretisk, og dreier seg i stor grad om psykometri. Altså er det mye repetisjon fra metodefagene i Lillehammer. Forskjellen er at man går litt mer i dybden og lærer for eksempel hvordan reliabilitet og validitet ved psykologiske tester kan vurderes i praksis.

Mens nordmennene stort sett var ganske samlet gjennom høstsemesteret, er vi dette semesteret litt mer spredte da vi har valgt ulike biprogram. Jeg har valgt nevropsykologi, og følger dermed en forelesningsrekke innen dette. I midlertid har jeg valgt å ta flere valgfag i stedet for å følge seminarhold og praksishold innen nevropsykologi. Dermed har jeg i stedet fagene kropp og psyke, og brain and cognitive development. Det var mange valgfag å velge mellom, og særs parterapi har vært populært. Av metodefag har jeg valgt analysis of interventional studies, men også her kan man velge mellom forskjellige fag relatert til både kvalitativ og kvantitativ metode. 3. og 4. semester er det mulig å ta fra Norge, og jeg selv har tenkt å skrive masteroppgave høstsemesteret og ta praksis vårsemesteret. Mange velger å gjøre dette i motsatt rekkefølge. Man kan faktisk også ta praksis allerede på 2. semesteret.

En uke kan for eksempel se slik ut:

Les mer om de ulike fagene her: https://www.psy.ku.dk/uddannelser/kandidatuddannelsen/

Faglig vil jeg si at man med en bachelorgrad fra Lillehammer er godt rustet til mastergraden i København. Likevel kreves det også her at man legger inn en innsats dersom man ønsker gode resultater. Pensum per fag er muligens er litt større her i København enn i Lillehammer, og jeg kan selv innrømme at jeg for første gang gjennom studiene ikke har lest alt av pensum, men skippet enkelte artikler som ikke interesserte meg. For pensum er i stor grad artikler, eller kompendier sammensatt av artikler.  Hva gjelder eksamener er dette i stor grad hjemmeoppgaver som man har god tid på, eller vanlig hjemmeeksamen over 1 uke. I psykologisk testing var det skoleeksamen, men med tillatte hjelpemidler. Her lønner det seg å gjøre et godt forarbeid med gode notater.

Juliana og Aleksander som også studerer master i klinisk psykologi, utenfor Det Samfundsvidenskabelige Fakultetsbibliotek. Dette biblioteket er nærmest campus, og har flere små lesesaler, og en større på loftet. På selve universitetet er det vanskelig å finne plass på lesesal med mindre man er en morgenfugl.
Den gamle lesesalen på Den Sorte Diamant – Det Kongelige Bibliotek. Ca 10-15 min å sykle fra campus. Jeg synes disse Harry Potter vibbene er verdt sykkelturen!

Hva gjelder det sosiale, er det også her noen forskjeller. Københavns Universitet er gigantisk i forhold til høgskolen, og man treffer sjeldent på kjentfolk i gangene. Dermed krever det nok litt mer planlegging av hvor man ønsker å lese og lunsje dersom man vil ha selskap. Den store valgfriheten til å velge ulike fag, gjør også at man ikke er en samlet klasse. Dermed kan det være litt vanskelig å bli kjent med danskene. Samt har danskene ofte gått på bachelor sammen, og har dermed allerede funnet sin «gjeng». Likevel kommer man fort i snakk under øvelser i seminar og praksishold hvor det er mindre forhold. Vi er rundt 25 nordmenn på kullet, hvorav de fleste har studert i Lillehammer. Nordmennene på kullet har vært flinke til å inkludere hverandre, og har blitt en ganske sammensveiset gjeng. Jeg vil anbefale kommende studenter å delta på introduksjonsdagene, da det der kan være lett å bli kjent med andre som starter på mastergrad samtidig som dere. For den som vil er det mange arrangementer både på skolens egen bar, samt mange studentaktiviteter man kan delta på.

Noen lenker det kan være verdt å sjekke ut:
Studentidrett
Sosiale organer man kan engasjere seg i
Video av City Campus hvor undervisningen foregår

Lykke til!

Ida Halland

Tilbakeblikk på karrieredagen

Heisann! Vi i SPU vil starte dette innlegget med å takke for ein flott karrieredag. Takk til alle som bidro og takk til alle som kom! Her kommer en oppsummering av det som vart presentert, samt alle presentasjonene, trykk på last ned for å se de. (Beklager litt dårlige bilder, skylder på dårlig lys i Aud A og litt for spennende presentasjoner).

Even og Geir var konfransier og gjorde en god jobb – morsomme karer.

Først ut var Tea som presenterte klinisk master ved Aarhus Universitet. Aarhus er nok der flest tenker å ta master så under denne presentasjonen var ørene virkelig spisset. Les mer om å studere i Danmark her.

Jesper hadde så en kort presentasjon om Psykologiforbundet. Karrieredagen er forresten et samarbeid med nettopp psykologiforbundet og vi takker også de for god innsats!

Neste mann ut var Peder som har gått master i idrettspsykologi ved Greenwich University i London. Dette er første gangen noen har presentert et universitet i England på karrieredagen vår så det var spennede å høre om!

Så var det tid for Christopher og klinisk master i Warzawa, Polen. Det er også første gang vi har presentasjon om Polen, og her var det god oppslutning, tror mange fikk øynene opp for Polen og masteren der. Les mer om master i Polen her.

Sist ut før lunsjpause var det Sondre som presenterte master i Arbeids- og organisasjonspsykologi ved BI i Oslo. Sondre hadde en flott presentasjon og vi fikk presentert mange forskjellige jobbmuligheter man har etter en slik master – inspirerende! Les mer om masteren på BI her.

Så var det lunsjpause og stands! Håper dere fikk svar på de spørsmålene dere hadde. Trykk på bildene for å se de større. Blir gla av å se alle deres flotte smil!

Etter pausen var det klart for Torvald som presenterte Master i Nevrovitenskap ved NTNU i Trondheim. Han fortalte blant annet om prosjektet sitt der han gror små menneskehjerner, spennende! Les mer om Nevrovitenskap her.

Neste ut var master i miljøpsykologi her på høgskolen vår. Viktig å se hvilke muligheter som også er her.

Så fikk vi høre litt om arbeidslivet etter bachelor og fikk høre om behovet for bachelor i psykologi i tiltakstjenesten i NAV. Vi tenker å få ut et innlegg om dette etterhvert så følg med.

ANSA fortalte om studier i utlandet og dette er jo veldig aktuelt for veldig mange av oss. Lurt å bli medlem! Les mer om det her.

Universitetet i Bergen var neste på lista og presenterte de tre masterene vi kan ta der. Masterene de har der er Sosial- og kognitiv psykologi, Arbeids- og organisasjonspsykologi og Atferds- og nevrovitenskap.

Sist, men ikke minst – Universitetet i København presentert av Trine! Også veldig spennende og tror veldig mange av oss sikler litt på denne masteren. Vi har fått et innlegg om København som snart publiseres så følg oss på facebook så får du det opp.

Dette ble langt, men nå har dere alle presentasjonene og kan laste de ned i all framtid – så værsegod!

Igjen – tusen takk for et flott arrangement!

Ha en fin helg ❤

Thea

Live om: Kandidatstudiet ved Syddansk Universitet

Hei! 

Jeg heter Live, og går på kandidatstudiet i psykologi ved Syddansk Universitet, Odense. Sommeren 2018 hadde jeg et luksusproblem da jeg kunne velge mellom ulike universitet. Valget mitt falt på Odense, og etter denne lille, noe subjektive teksten, håper jeg at kanskje du vil velge det samme!

(hentet fra wiztours.com)

Syddansk Universitet fokuserer mye på sunnhetsvitenskap og forskning, noe som går igjen i mange av studieretningene ved universitetet. Dette gjelder også for kandidatstudiet, da vi har et eget fag som heter medisinsk psykologi det første semesteret. Her lærer vi mye om fysiske sykdommer som dominerer på verdensbasis, blant annet kreft, diabetes og kroniske smerter, og hvordan dette påvirker psyken og motsatt. Dette er noe som har interessert meg mye fra før, så dette var midt i blinken. I tillegg er det mye fokus på hvordan psykologer kan og bør bli en del av sykehus og avdelinger som arbeider med slike sykdommer, og hvorfor det derfor er viktig for oss studerende å ha kunnskap om dette, og ikke minst ha kunnskap om ringvirkningene av hva en alvorlig sykdom kan medføre. 

I tillegg til medisinsk psykologi har vi fagene klinisk psykologi og den profesjonelle samtale. I klinisk psykologi er det fokus på ulike psykiske lidelser, utredning og behandling. I den profesjonelle samtale har vi timer hvor vi bytter på å være psykolog og pasient, og hvordan bruke alle redskapene vi har lært, og sette dem ut i praksis. Her har vi blant annet lært å sette en diagnose ved hjelp av ICD-10 (veldig gøy å endelig ha den i hendene!), vi har hatt eksponeringsterapi med edderkopper (ikke så gøy å ha i hendene!), og vi har filmet oss selv som psykologer jevnlig for å se hvor vi kan utvikle oss, og hva som er våre fallgruver (per nå). 

I det første semesteret er det veldig mye obligatorisk, og lange forelesninger – men dette er fordi vi skal lære så mye som mulig før vi skal ut i praksis. I Odense starter praksisen det andre semesteret. Du kan selv velge om du vil ta det i Danmark eller i Norge. Praksisdager og varighet avhenger av hvor du velger å ta den. Selv skal jeg på BUP i Sogndal, og skal ha 65 arbeidsdager. I løpet av disse dagene må jeg ned til Odense to ganger for å ha obligatorisk undervisning.

Studiets oppbygning: 

Nå har jeg jo kun gått et semester i Odense, men foreløpig så er jeg strålende fornøyd med fagene jeg har hatt. Jeg har lært utrolig mye – og jeg merker at bacheloren fra Lillehammer har hatt stor betydning for læringskurven min, og lagt et godt fundament for videre utdanning. 

Jeg gleder meg mye til nye fag, og ikke minst praksis!

Byen Odense er ikke så veldig stor, og dets største stolthet er H.C Andersen. Til tross for størrelsen så er det mye å utforske, og det går ikke en dag uten at det er noe som skjer. I tillegg til dette er universitetet gode på å lage opplegg for studerende. Hvis jeg ikke har overbevist deg enda om at kandidatstudiet her er helt supert, så kan jeg friste med at jeg har opptil flere ganger fått gratis øl ved ulike arrangement på universitetet og i byen! Jeg har aldri vært så sosial som jeg har vært dette halvåret (går det an å automatisk gå fra introvert til ekstrovert når man flytter til utlandet?), og dette kan ha noe med å gjøre at vi kun er litt over hundre hyggelige studenter i klassen, inkludert 25 nordmenn. 

Universitetet ligger noen kilometer fra sentrumskjernen, og personlig anbefaler jeg å bo i sentrum, og derfor blir min neste anbefaling å bli glad i å sykle. Dette er ingen problem, det er ganske flatt her, og dessuten får man de tretti minuttene med anbefalt aktivitet hver dag. Vinn-vinn! 

(hentet fra visitodense.com)

Det er mye mer jeg kan si om universitetet og byen, men dette er en liten smak på hvordan det er å studere her. Gjerne si ifra om det er noe konkret du ønsker å få svar på, og sjekk ut sdu.dk. og visitodense.com. Masse lykke til videre på bacheloren!

Live Alstad Danielsen

Sjur om: Praksis og valg av masteroppgave

Hei folkens, mitt navn er Sjur S. Sætren. Jeg gikk ut med en bachelor i psykologi fra Høgskolen i Innlandet våren 2017. Etter det har jeg hatt ett år ved Københavns universitet før jeg tok følgende praksis i Stavanger. Dette semesteret skriver jeg masteroppgave på Nasjonalt Senter for Vold og Traumatisk Stress (NKVTS).

Med utgangpunkt i at jeg (og Fillip) tidligere har fortalt litt om livet i København;

«Ved Københavns universitet er det en god blanding obligatorisike fag og valgfag. Vi har valgt hovedfokus på klinisk psykologi dette semesteret og vil velge nevropsykologi neste semester. … Sjur har valgt traumer og mentale lidelser som seminarfag og klinikk for barn med angst som praksisfag. I praksisfaget er undervisningen todelt. Vi har både timer med diskusjon, teori rundt praktiske case, og en dag i uken med video-observasjon på universitetets egen klinikk for barn med angst. Vi har også en live-observasjon hvor vi deltar sammen med psykolog i sesjon med enten barn eller foreldrene. Vi valgte kandidatstudiet ved Københavns universitet på grunn av deres ekspertise innenfor barn og ungdom og fordi vi får muligheten til å velge egen forskningsaktivitet som valgfag neste semester. Hele tredje semester er praksis som vi kan ta enten i Danmark eller Norge. Fjerde semester er masteroppgaveskriving. …» Les hele innlegget her.

… bruker jeg dette innlegget til å fortelle litt om tiden i praksis og valg av masteroppgave. Jeg tok min praksis på Barn og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Sola ved Stavanger. Bakgrunnen for at jeg søkte meg til dette område var muligheten for å jobbe i et sterkt fagmiljø i en by uten profesjonsutdanning (tenkte det var mindre konkurranse om praksisplasser) og muligheten for å surfe langs Jæren (surfing er min store kjærlighet). Praksisperioden var innholdsrik, utfordrende, stimulerende og motiverende. Det var imidlertid noe overraskende å oppleve gapet mellom teori og praksis, men samtidig gir det et berikende perspektiv som i stor grad knytter de to opp mot hverandre. Når man praktiserer psykologifaget er det en rekke erfaringer man aldri har lest om i teoribøkene. Blant annet den store pågangen av nye pasienter på klinikken og usikre rammebetingelser (eks. ressurser i kommunen) for å tilby den behandlingen som er nødvendig for pasienten. Å jobbe som psykolog i terapi med barn og unge gir også en del uventede erfaringer, blant annet rundt viktigheten av foreldreinvolvering i det terapeutiske arbeid og kompleksiteten i systemet rundt barnet (foreldre, skole, kommune). Dette gjør det samtidig mer spennende å jobbe med barn og unge, fordi man opplever at man også jobbet med den større systemiske rammen rundt barnet og ikke kun barnet alene. Som resultat av min praksisperiode ble jeg motivert for å gjøre en forskjell gjennom terapeutisk arbeid med barn og unge.

Området rundt Stavanger er også optimalt for en ivrig surfer. Fritiden min brukte jeg derfor stort sett på å speide etter bølger langs kystlinja, også kjent som Jæren-strendene. Her er det drøssevis av vakre bølger som produseres av stormer i Nord-Atlanteren. Om du kan tenke deg å kombinere praksis med å lære å surfe anbefales derfor Stavanger.

I Stavanger får du i tillegg mulighet til å dra på Schizofrenidagene, en av nordens største psykologikonferanser. Her fikk jeg mulighet til å se store navn som Judith Beck, Gabor Mate og Peter Tyrer.

Da jeg skulle bestemme meg for masteroppgave baserte jeg valget på to ting: hvilke forskningsområdet vil jeg jobbe med senere og hvilket forskningstema som er mest relevant for mitt fremtidig kliniske arbeid. Valget var derfor å skrive om traumer og ungdomm. Jeg har vært så heldig å få bli med på en nasjonal prevalensstudie gjennomført av NKVTS (UEVO-studien), med Gertrud Sofie Hafstad i spissen. Mitt tema for oppgaven er hvilken rolle inhibisjonsevne/kontroll har i utviklingen av psykopatologi etter eksponering for traumer hos ungdommer. Det er et prosjekt med en meget interessant forskningsmetode med et helt unikt utvalg. I dag er jeg veldig glad for den metodiske kunnskapen man får mulighet til å utvikle ved å ta bachelor i psykologi i Lillehammer, hvor jeg har fått stort utbytte av dette, både i København og i arbeid med masteroppgaven. Du kan lese mer om forskningsprosjektet her.

Har du noen spørsmål må du bare ta kontakt! Jeg håper dere som psykologistudenter nyter tiden i Lillehammer. Plutselig er den over!

Når jeg først har mulighet legger jeg ved noen favorittforedrag som kan ses på youtube:
1. Gabor Mate om avhengighet
2. Judith Beck om CBT og terapeutisk allianse
3. Ann Masten om resilience og barn

Bilde 1: Anders Sletten, bilde 2 og 3: Rune Sætren, bilde 4: Caroline Plum

Har du noen spørsmål må du bare ta kontakt (sjursaetren@gmail.com). Jeg håper dere som psykologistudenter nyter tiden i Lillehammer. Plutselig er den over!

Sjur

Sjekkliste Aarhus

Hei, jeg fullførte bachelor i psykologi ved INN våren 2018. Nå i høst startet jeg på kandidatutdannelsen i psykologi ved Aarhus Universitet (AU) i Danmark, for å bli klinisk psykolog. I forbindelse flytteprosessen og etableringen her nede var det noen utfordringer som dukket opp for meg og de andre nordmennene, så jeg har derfor forsøkt å sette sammen en liten sjekkliste til dere som måtte ønske å gå samme vei. Det viktigste (etter at du har kommet inn) av det under her er at du så raskt som mulig skaffer deg et dansk CPR-nummer. Resten er valgfritt og ikke nødvendig for overlevelse her nede, men det er noen tips jeg har samlet opp på veien.

aarhus-university-bss-renews-contract-with-uniwise-on-wiseflow-after-public-tender

Før du ankommer:

  • Søk i tide, sørg for å sende inn all dokumentasjon som kreves, og sjekk søknadsportalen ofte – det er kun her de kontakter deg. Søknadsprosessen endrer seg gjerne fra år til år, så innta en aktiv rolle selv – undersøk med AU direkte hvis det er noe du er usikker på, og forhold deg ellers til hjemmesiden.
  • Når du har fått inntaksbrevet, bestill deg studentkort og opprett bruker i AU-systemet. AU’s hjemmesider har veiledning.
  • Start prosessen med å finne bolig tidlig, det er mange om beinet.
    Noen sider med boligannonser:

  • Det kan også være lurt å bestille eventuelle kompendier før avreise (gjøres gjennom fapia, se under), slik at de er klare til skolestart.
  • Ta med deg sykkelen din. Sykkel er et av de vanligste fremkomstmidlene i Aarhus, og byen er svært godt tilrettelagt for syklister. Men til tross for at «alle» har en sykkel, er ikke prisen spesielt lav, hverken på ny eller brukt. Det er derfor lurt å ta med den du har hvis du har en.

Når du er på plass:

  1. Skaff deg CPR-nummer og NemID.
    Når man skal bo i Danmark i mer enn seks måneder må man melde seg inn i det danske folkeregisteret og motta et dansk personnummer, eller CPR-nummer. Å få utdelt CPR-nummer kan ta litt tid avhengig av når du kommer dit, så det lønner seg å gjøre dette så snart som mulig. Man trenger CPR-nummer for det meste i Danmark, inkludert registrering til eksamen, opprettelse av internett, mobilabonnement, lånekort på biblioteker og benyttelse av helsetjenester. Man skaffer seg dette, samt NemID (som BankID), ved å møte opp personlig på borgerservice, som i Aarhus ligger på dokk1. Hit må man medbringe norsk pass, samt en kopi av leieavtalen da man må ha en dansk adresse å vise til.Når du har meldt flytting til Danmark vil du få et sykesikringskort i posten («Sundhedskort»), som gir deg rett på helsetjenester. Dette skal medbringes hver gang man drar til lege, tannlege, osv.

    Når du mottar det endelige CPR-nummeret ditt, må du også huske å informere AU om ditt nye CPR-nummer.

  2. Opprett dansk bankkonto for å unngå dyre gebyrer
    Når CPR-nummer og NemID er på plass, kan du skaffe deg en dansk bankkonto. Med norsk bankkort vil banken kreve et visst beløp for hver overføring og transaksjon, noe som fort kan utgjøre betydelige summer i løpet av to år. Hvis du allerede benytter Danske Bank i Norge blir denne overgangen lekende lett for deg – hvis ikke kan det være litt frustrerende. For å unngå gebyrer ved overføring til utland vil jeg anbefale å be om et møte i Danske Bank for å få opprettet en cross-border-avtale. Dette kan selvfølgelig også gjøres hos Danske Bank i Norge før avreise.
  3. Søk om boligstøtte
    Det er mulig å få støtte til betaling av husleie gjennom å søke boligstøtte fra kommunen. Boligstøtten vil typisk utgjøre ca. 1000 DKK i måneden per leilighet.
  4. Opprett et dansk mobilabonnement.
    Du får mer for mindre sammenlignet med de norske abonnementene, og det vil gjøre det enklere for deg i mange sammenhenger. Du kan beholde det norske nummeret uten å måtte betale ekstra ved å gjøre det om til kontantkort.
  5. Last ned MobilePay og registrer deg.
    Det ser ut til å være slik danskene betaler for det meste. I noen forretninger vil du også oppleve at de kun tar MobilePay eller DanKort, altså ikke vanlig VISA eller MasterCard.
  6. Meld deg inn i Fapia.
    Fapia er Foreningen af psykologistuderende i Århus, og står for en rekke tjenester for oss psykologistudenter. I tillegg til å trykke og selge kompendier til en rimelig penge, arrangerer de gjennom året en rekke kurs og foredrag til redusert pris for medlemmer. Verdt å få med seg! http://www.fapia.dk
  7. Følg ANSA Aarhus på Facebook
    I tillegg til å være svært informative tilbyr ANSA ulike aktiviteter gjennom året hvor norske studenter i Aarhus kan bli bedre kjent. Jeg vil også anbefale å ta en titt på ANSA Aarhus sine hjemmesider http://www.ansa.no/ansa_aarhus.

Etter disse trinnene er du klar til å leve i Danmark. Det vil nok trolig ta litt lengre tid å venne seg til språket, vinden og de tre årstidene som kommer og går i løpet av en dag, men bortsett fra det er tilværelsen her nede fin. Mye er også noe billigere enn hjemme, som mat og øl. Aarhus har mye forskjellig å by på, som museer, forestillinger, vannsport og byliv, og innen kort avstand fra byen finnes også fine naturopplevelser. Det er noe for enhver.

Andre hjemmesider det kan være greit å vite om når man bor i Aarhus:

Lykke til med bachelor og veien videre!

Erik om: Klinisk master ved Aarhus Universitet

45614070_366196140589212_2691302820652515328_nHei! Mitt navn er Erik Bechensteen. Jeg fullførte bachelor i psykologi i Lillehammer våren 2018, og nå studerer jeg klinisk psykologi ved Aarhus Universitet (AU). Jeg, sammen med over 30 andre fra Lillehammer, studerer det første semesteret på mastergraden. Grunnen til at jeg valgt å studere i Århus var fordi det gir mulighet for å bli klinisk psykolog i Norge etter fullført utdanning (og 2 år med veiledning). Samtidig er det en opplevelse å dra til utlandet, og gøy å prøve noe nytt. Danmark er ikke veldig annerledes fra Norge, men det er allikevel spennende, utfordrende, og til tider frustrerende.

På universitetet studerer vi sammen med de danske masterstudentene, og er et kull på over 200 studenter, så alle forelesninger og seminarer foregår på dansk. Dette semesteret består av fire fag: et om klinisk psykologi, og tre fag om metode. Alle fagene retter seg mot hvordan vi kan anvende kunnskapen praktisk, noe som gjør at det meste føles relevant og nyttig å lese. I metodefagene har vi seminarer som vi kan velge utifra hva vi selv vil lære. Jeg har dette semesteret valgt seminarer om utførelsen av forskningsprosjekt, å utføre nevropsykologiske tester på barn og unge, og psykisk førstehjelp.

I forskningsprosjektet skal man finne en idé til noe man kunne ha forsket på, og sette opp en plan for hvordan man ville gjennomført dette, med teori, budsjett og timeplan.
Seminaret om nevropsykologiske tester lærer oss om hvordan velge og utføre forskjellige tester på barn og unge, bl.a. intelligens- og eksekutive funksjonstester.
Psykisk førstehjelp vil lære oss å gi god og rask psykisk hjelp i akutte situasjoner som en intervensjonsmetode for å forebygge PTSD. Det finnes en mange andre seminarer å velge mellom, bl. a. praktisk terapi, barneklinisk metode, schizofreni testing, og personlighetstesting, for å nevne noen få. Friheten til å selv velge hva man synes er spennende og vil fordype oss i gjør at jeg gleder seg til å møte opp til seminarene og lese pensum!

Selv om alle metodefagene har obligatoriske oppmøter er ikke skolearbeidet overveldende. Alle eksamener er av typen hjemmeeksamen, hvor innleveringsfristen er alt fra en uke til halvannen måned, og tre av fire fag er bestått/ikke bestått. Videre vil jeg si at det man lærer i metodefagene på INN gjør at man er veldig godt forberedt til metodefagene i AU. Alt dette, kombinert med ingen karakterpress og en følelse av utenlandsferie, gjør at studiehverdagen ikke føles så stressende.

Å flytte til Danmark kan være en stressende prosess ettersom det er mye praktisk å ordne, som leilighet, personnummer, internett, osv. I tillegg er det litt vanskeligere å lære seg dansk enn det man forestiller seg. Man finner fort ut at 4 sesonger med Broen og sketsjen fra Ut i Vår Hage ikke gjør deg så forberedt som man skulle ønsket. Men, når det meste har kommet i orden er Århus en fantastisk by å bo i. Det er alltid noe som skjer, enten det er konserter, loppemarkeder, turneringer, eller bare feiring over at juleølen har kommet til butikkene (ja, de feirer faktisk det)! Det finnes mange foreninger og grupper for studenter, både for det sosiale, for sport, eller for kunst og skuespill. Hvis man vil er det alltid noe å gjøre i Århus.

aarhus-university-bss-renews-contract-with-uniwise-on-wiseflow-after-public-tender.jpg

Dette er bare en kort introduksjon til studielivet i Århus, så hvis noen har noen spørsmål så er det bare å skrive til meg på erikbenjaminbech@gmail.com.

Erik Bechensteen