Henrik om: Hvordan gjøre mer ut av bacheloroppgaven

Hei igjen, folkens! Henrik fra Sosial Arrangementer i SPU her. Først vil jeg takke for et råbra nyttårsbord! Hvis du har noen tanker om festen du føler må bli hørt er du hjertelig velkommen til å kontakte oss i SPU.

I et tidligere innlegg beskrev jeg hva jeg skal skrive om til bacheloren. Prosjekt anodyspareunia går fremover, tallene er knust og analyser fullført! Nå er det bare å skrive det ut til en sammenhengende tekst, desidert den vanskeligste oppgaven! Det ser ut til at resultatene er som forventet, og i overenstemmelse med det lille som er av tidligere forskning. Dette vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg nærmere sommeren! 

Det jeg skal snakke om i dag, er mulighetene som åpner seg om man begynner tidlig med et prosjekt og står på utenfor den oppsatte læreplanen. 

Jeg begynte med mitt prosjekt til jul i 2. klasse, tankene surret og jeg begynte å lese meg opp på seksualitet, seksuell funksjon og mental helse. Etter måneder med tanker, prøving og feiling resulterte dette i et prosjekt med spørreskjema og tilhørende hypoteser. Ting gikk fremover og på høsten 2018 var datainnsamling ferdig. Så var det bare å jobbe med analyse og skriving! 

Arbeid gir resultater, og i november var jeg og en gjeng andre på en psykologikonferanse i Trondheim, les høgskolens sak om oss her. Vi fikk prøvd oss på å presentere våre prosjekter til professorer, doktorgradsstudenter og mastergradsstudenter. For en læringsprosess! Det var utrolig spennende, men jeg var selvsagt også nervøs før jeg skulle i ilden. Det gikk heldigvis bra og jeg fikk gode tilbakemeldinger om prosjektet som hjalp meg videre i prosessen. 

inn.no

Dette med konferanse ga mersmak og like etter Trondheim fikk jeg tips om en konferanse i Roma. Jeg bestemte meg for å søke dit, tenk så kult om jeg skulle få dra ut i den store verden og vise frem arbeidet mitt! Søknaden min ble godkjent rett før jul og i januar fant jeg meg selv stående foran Spansketrappen! 

Roma bød på 10 grader og sol, ikke å forakte etter uker med snø, mørke og kulde. Enda bedre, jeg skulle få presentere min forskning på en konferanse med over 14 nasjonaliteter og ca. 120 deltakere! Presentasjonen gikk bra, og jeg fikk gode tilbakemeldinger og tips å ta med meg videre. Akkurat som i Trondheim, fikk jeg gleden av å se på andre presentasjoner og lærte masse om hva psykologi kan brukes til. Dette er opplevelser som virkelig gir motivasjon til å lese og utvikle seg akademisk. 

Likeså utvikler man seg som menneske, jeg er utrolig glad for at jeg turte å ta steget, både med tanke på å bruke tiden min på et eget prosjekt, og på å reise ut og eksponere meg for andres meninger. Jeg vil anbefale alle som finner et interessefelt om å utforske det videre, man vet aldri hva det kan føre til. Hvem vet, kanskje er du neste år på et fly til langt av gårde, med et rykende ferskt forskningsprosjekt i lomma? 

Ved å ta fatt på et slikt prosjekt lærer man om hvor stort fag psykologi faktisk er, og at man ikke trenger å ha en mastergrad for å være med å utvikle faget. Dette prosjektet har åpnet øynene mine for andre retninger enn klinisk, og jeg har søkt meg til England for å ta en master i helsepsykologi, håpet er å kunne utvikle forskningen min enda mer! 

Veien blir til mens man går- ta beina fatt og kom deg ut! 

Henrik Leirtun

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s