Hei! Jeg heter Torvald. Jeg har tatt en bachelor i psykologi ved Høgskolen i Lillehammer og var blant kullet som uteksaminerte sommeren 2018.

Etter bachelorgraden var overstått begynte jeg på en master i nevrovitenskap ved NTNU. Grunnen til at jeg valgte NTNU som studiested kontra andre er at mastergraden ved NTNU er underlagt det medisinske fakultetet. Det medfører at man får en grundig innføring i de molekylære aspektene ved faget, noe som er nyttig hvis man ønsker å opparbeide en dyp forståelse for hvordan nervesystemet er skrudd sammen.

I tillegg så ønsker NTNU søkere med variert akademisk bakgrunn, noe man ser er nødvendig da forskningsfeltet stadig krever mer avansert og variert metodikk fra alle grener av vitenskapen. Det er ikke uvanlig at et forskningsprosjekt bruker en metode som er sammensatt av fysikk, bioingeniør-teknikk, virologi, kognitiv nevrovitenskap og programmering, for eksempel.

På kullet mitt er vi rundt 20 stykker, hvor halvparten er norske og resten er fra forskjellige steder i hele verden. Blant oss finner man alt fra matematikere, fysikere, folk med utdanning i datavitenskap, molekylærbiologer, kjemikere, bioingeniører, folk med bachelor i nevrovitenskap, fysiologi, og medisin, i tillegg til psykologi. Alle har en unik innfallsvinkel som andre på kullet kan dra nytte av.

Noe av det som er skikkelig kult med å studere her er at man kan ta valgfag fra de andre biologiske mastergradene. Hvis du skulle ønske du hadde mer molekylær cellebiologi, statistikk, eller immunologi, så kan får du tatt de fagene. Vil du drive med nanoteknologi eller genetikk, så får du tatt de fagene her. Det er også mulighet for å ta noen fag i psykologi; ei på kullet mitt har en bakgrunn fra kjemi og føler hun ikke har nok forståelse for kognitiv psykologi, så hun har det som et av sine valgfag.

Selv har jeg valgt cellekultur, dyrelære for forskere (du må ta det hvis du tenker å forske på dyr en eller annen gang i fremtiden), virologi, og innføring i Matlab med signalanalyse. Jeg valgte de fagene fordi de er praktisk rettet og dekker veldig mange av de metodene som brukes i nevro-forskning. Jeg tenker at det vil gi meg ferdigheter som gjør meg mindre avhengig av andre, samtidig som at det vil gjøre meg mer ettertraktet i en lab-setting. Det er ikke til å skyve under en stol at man konkurrerer med mange andre om f.eks. PhD-plasser, og de aller fleste faller gjennom.

Jeg fikk et godt tips av noen som har gått samme master tidligere; les deg opp på cellebiologi før du begynner. Leser du de 3 (4-5) første kapitlene i Menneskets Fysiologi av Olav Sand, så slipper du den bakoversveisen som mange andre på kullet mitt fikk i det første faget vi hadde.

Ellers får man presentert masterprosjekter man kan søke på i begynnelsen av semesteret. Man kan selvfølgelig finne på noe eget hvis man ønsker det. De forskjellige labene/prosjektene stiller forskjellige krav til søkere, men det fremste kravet som går igjen er at man er genuint interessert i prosjektet man søker på. Alle som tar en biologisk master (nevro, fysiologi, molekylærmedisin, osv.) kan søke på prosjektene.

I mitt masterprosjekt skal jeg gro såkalte minihjerner fra stamcellekultur og se hvordan forskjellige mutasjoner i et gen på X-kromosomet påvirker formasjonen av hjernen. Et godt stykke utenfor min komfortsone, men jeg satser på å komme ut på den andre siden med en dyp, molekylær forståelse for hvordan hjernen utvikler seg, og metodiske ferdigheter som kan brukes til å modellere forskjellige sykdommer i menneskehjernen.

Lurer du på noe mer om masteren kan du lese om den her og se alle valgfagene her.

Du kan også kontakte meg på mail (torvaldfask@gmail.com) om du har spørsmål.

Trenger du mer lesestoff har jeg, Ric og Stefan nettopp publisert en artikkel der vi foreslår en modell for hvordan kapasitet for regulering av stress påvirker cellealdring. Ta gjerne en titt!

Torvald Ask