Carolien om: Rehabilitering, barn og fordommer

davCarolien Konijnenberg er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, institutt for psykologi. En del av jobben hennes er å gjennomføre forskningsstudier og skrive vitenskapelige artikler. Hun er også foreleser i biologisk psykologi på vårsemesteret i andre klasse. Hennes største interesse innenfor faget er barn som møter motstand i oppveksten, og hvordan de utvikler seg. Innlegget handler om barn av tidligere rusmisbrukere og fordommer, et tema Carolien har forsket mye på. God lesing!

 

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), barn og fordommer

Klokken nærmer seg 9, jeg stirrer ut av vinduet ut på parkeringsplassen for å se om de har kommet. Jeg skal møte en familie hvor mor har vært tidligere rusmisbruker. De er litt forsinket og jeg merker at jeg blir noe nervøs. Jeg kjenner ingen personer med opiatavhengighet og vet egentlig ikke hva jeg kan forvente. Selv om jeg prøver å ha et åpent sinn, så merker jeg at jeg har en del fordommer. Jeg forventer å møte noen som er impulsiv, upålitelig, og sløv. Så ser jeg en bil kjøre opp foran inngangen, de har kommet fram. Jeg løper mot døra og blir møt av en smilende og blid kvinne og en livsglad gutt på 4 år. Vi hilser og begynner å skravle i vei. Pulsen synker litt og nervene roer seg ned.

LAR-behandling under graviditet

Det har gått nesten 10 år siden jeg startet å jobbe i et forskningsprosjekt som undersøker effektene av metadoneksponering i fosterlivet på barns utvikling. Forskningsdeltakere i prosjektet er familier hvor mødrene er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Pasienter i LAR er heroinavhengige som blir behandlet med metadon for å unngå abstinensreaksjoner og tilbakefall til rusmiljøet. Siden gravide opiatavhengige kvinner har fått tilbud om LAR for rundt 20 år siden, har omtrent 500 barn blitt født av kvinner i LAR i Norge.

Gjennom prosjektet har jeg truffet en del kvinner i LAR og deres barn og fått et annet syn på mennesker som sliter med rusavhengighet. Jeg blir ikke lenger nervøs når jeg skal møte en person som er avhengig av opiater. De er ikke så annerledes enn folk flest og jeg har opplevd at de har et stort ønske å bidra til forskning. Mange av disse kvinnene fikk ikke noe informasjon om hvor vidt det var trygt å bruke metadon under svangerskapet. Det vil de gjerne ha en endring på. De ønsker at andre kvinner blir bedre informert om fordelene og risikoene ved å fortsette LAR behandling under graviditeten.

Holdninger til gravide kvinner i LAR

Når jeg forteller at jeg forsker på barn av mødrene som har brukt metadon under svangerskapet er mange overasket at de fleste fortsatt bor sammen med sin biologiske mor. De tror at disse mødre ikke kan ha ansvaret for et barn. Personer med opiatavhengighet møter mange fordommer og spesielt gravide kvinner som bruker opiater som metadon under svangerskapet blir ofte møtt med mistillit og fordømmelse. Ikke bare av samfunnet generelt, men også av helsepersonell. Når metadon er foreskrevet av en lege i riktig dose gir det ikke rus, men mange kvinner i LAR opplever likevel å bli møtt med mye skepsis. De blir sett på som ustabil og ikke egnet til å ta være på et barn. Det er videre store regionale forskjeller i hvordan disse kvinnene ble behandlet når de ble gravid. Noen av dem møter fordomsfulle jordmødrene som nektet dem å amme barnet og la den sove i sammen rom. Andre har hatt veldig støttende og forståelsesfulle jordmødrene som har behandlet dem lik alle andre. Det har også vært store forskjeller i anbefalingene kvinnene har fått fra legene. Mens noen leger anbefalte kvinnene å trappe ned på metadon under svangerskapet, anbefalte andre å øke dosen. Dette har ført til mye forvirring og angst hos gravide kvinner i LAR.

Barn av kvinner i LAR

Som alle andre barn er barn av kvinner i LAR svært forskjellige. Noen er sjenerte, andre er veldig pratsomme, noen liker å lese, andre liker sport og trening, noen gjør det veldig bra på skolen, andre trenger spesialundervisning. De fleste skårer gjennomsnittlig i klassen. Mange av dem møter dessverre de sammen fordommene som deres foreldre i LAR. De blir sett på som annerledes og skadet. Det er spesielt en historie jeg husker godt om en liten gutt jeg møtte. Han bodde hos sin mor som tidligere hadde brukt heroin, men som nå hadde vært rusfri i mange år. De bodde i en liten bygd hvor alle visste om mors rusbakgrunn. Gutten elsket å spille fotball, men de bodde litt lang unna fotballbanen, så han var avhengig av at noen kunne kjøre han ditt. På grunn av dårlig økonomi hadde moren ikke noe bil. De spurte flere foreldre om ikke gutten kunne sitte på med noen som også skulle på fotballtrening, men de ble fortalt at bilen var fullt. Til slutt måtte han gi opp fotballtreningen og hver uke så de de andre fotballguttene kjøre forbi i halvtomme biler.

Fremgang

Selv om det fortsatt finnes rom for forbedringer, har mye endret seg for gravide kvinner i LAR de siste 10 år. Helsedirektoratet har utformet en nasjonal retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. Retningslinje gir tydelige, forskningsbaserte anbefalinger for behandling og oppfølging av gravide LAR-pasienter og deres barn. Det har også blitt organisert en konsensuskonferanse hvor det ble diskutert hvordan det kan legges til rette for best mulig tilbud og oppfølging av gravide kvinner i LAR og deres barn. Forskning har vært av stor betydning i denne debatten. Det er mange ulike meninger i feltet og nesten alle mener ‘noe’, ofte basert på følelser og synsing. Forskning har bidratt med å gi et bedre bilde av mulige effekter for barnet, både på kort og lang sikt. Det har også gitt oss mer kunnskap om ulempene og fordeler av nedtrapping av LAR medikamenter under svangerskapet.

Allikevel er det fortsatt et stykke å gå. De fleste barn av kvinner i LAR utvikler seg helt vanlig, men det er også en gruppe barn som sliter med atferdsproblemer og som ikke klare å henge med på skolen. Vi vet fortsatt lite om hvorfor noe utvikler seg bra, mens andre opplever store problemer. Mer forskning på LAR i graviditeten vil gi økt kunnskap og sikre bedre oppfølging av kvinner i LAR og deres barn. For familiene i LAR kan dette ta bort mye angst og usikkerhet. Det vil også kunne hjelpe med å fjerne fordommene samfunnet har av disse kvinner og deres barn. Mange barn av kvinner i LAR hører og leser at barn eksponert for metadon er ‘syke’ eller ‘skadet’. Hvis et barn hører dette nok ganger kan den selv begynne å tro på det, selv om barnet kanskje ikke har noe problemer. Det kan bli en selvoppfyllende profeti, hvor forventinger samfunnet har av barnet medvirker til at barna endrer seg i retningen av forventingen. Forskning kan hjelpe å skape et annet, mer nyansert bilde av disse barna som en sammensatt gruppe som er like forskjellige som andre barn.

Carolien Konijnenberg
Førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved Høgskolen i Innlandet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s